DEBATT

Bondeopprøret

Produserer mat, lever på sultelønn

I Norge er vi glade i naturen. Vi virker derimot ikke så veldig glade i dem som dyrker naturen for oss. Det er helt hinsides at bøndene som jobber året rundt, skal sitte igjen med så lite for arbeidet.

GLASSPERLER: Bøndene som putter inn en ekstra innsats, med egne penger, for å gi dyr og grønnsaker et bedre liv, styrer oss i riktig retning. Men vi betaler dem glassperler, skriver innsenderen. Foto: Tor Erik Schrder / NTB
GLASSPERLER: Bøndene som putter inn en ekstra innsats, med egne penger, for å gi dyr og grønnsaker et bedre liv, styrer oss i riktig retning. Men vi betaler dem glassperler, skriver innsenderen. Foto: Tor Erik Schrder / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Her til lands er vi opptatte av godt dyrehold, økologisk mat, bærekraft og alt som går under dette. Det være seg overvåkning av mattilsynet i produksjon av kjøtt, god kvalitet på dyrene og bruk av antibiotika bare når enkelte dyr er syke. Flott er det, for økologiske, bærekraftige og dyrevernsmerkede råvarer er sunnere for oss, vår familie, jorda og våre etterkommere.

Slike kvaliteter setter jeg også høyt i restauranten og som kokk. Bøndene vi jobber med er i verdensklasse. Men de har motgang fra bedrifter, politikere og mange forbrukere.

Denne ekstrainnsatsen i Norge koster penger, for bøndene. De må selv betale mattilsynet for deres oppsyn, veterinærturer og andre kostnader som er regnet som overflødige, men totalt nødvendige hvis vi skal påvirke det norske matlandskapet positivt i åra som kommer. Dette kommer sammen med økende priser på materiell for drift av gård og dyr.

Samtidig har vi bare 3 prosent dyrket mark i Norge, hvor hele 90 prosent av dette igjen anvendes til å produsere dyrefôr. Dette er likevel ikke tilstrekkelig. Det så vi i 2018, året med så stor tørke at bønder over hele landet slet med matmangel.

Det vil si at 0,03 prosent av Norges areal benyttes i dag til dyrking av grønnsaker og matkorn, mye av det bærekraftig, alt av det kortreist, sunt og velsmakende.

Klimaet er på samme tid i fritt fall, med massedød av bier og andre insekter rundt om i verden og utarming av jorda. Hva gjør vi når ressursene i Norge er slutt? Skal vi vente helt til da med å gi ordentlige levevilkår til bøndene som gjør jorda verdt å dyrke?

Bøndene som putter inn den ekstra innsatsen med egne penger for å gi dyr og grønnsaker et bedre liv. Bøndene som driver slik at du smaker forskjell. Bøndene som former framtida til et bedre sted for oss og dyra.

Disse bøndene styrer oss i riktig retning, vi betaler dem glassperler.

Reko-ringer, bondens marked og matkasser er populært og vokser, her får bonden mer penger for jobben de gjør. Direktesalg til HoReCa er også en mer lønnsom affære. Problemet er at begge alternativer betyr enda mer arbeid for bonden, som igjen betyr at de må ansette gårdsarbeidere. Det finnes det ikke penger til.

Bedrifter som Dagensmat er i blomstring, bedrifter som vil at bonden skal sitte igjen med mye mer ved salg av varene sine, men de har ikke så mye å si mot mastodontene Nortura og Bama, bedrifter som nærmest har duopol på norsk mat.

Bønder som ikke ønsker å komme under denne mastodont-paraplyen blir gjerne forsøkt skviset ut av dagligvarehandel ved hjelp av prisdumping.

Samtidig sitter grossister og dagligvare igjen med den største biten av kaka, mens bøndene får luselønn. Det er helt hinsides at disse menneskene som jobber året rundt, skal sitte igjen med så lite for arbeidet. De har ikke råd til å betale ut ordentlig lønn til seg selv og skjer det noe uforutsett som tørken i 2018, ja da sitter de i saksa!

Grossistene gjemmer seg bak utsagn som at forbrukerne vil ha billigere kjøtt, samtidig som de nekter bonden en høyere lønn for råvarene de bruker livet sitt på.

Ja, mange vil nok ha billigere kjøtt, men billigere kjøtt til forbrukeren og mindre lønn til bonden er ikke synonymt, når grossistens andel forblir høy!

Samtidig kastes det både kjøtt og grønnsaker, fordi Nortura «vet» at ingen vil ha høns, sau eller kje, som uansett ikke passer inn i deres eksisterende produksjonslinjer (!). Hos Bama eller bonden har vi sett eksempler på at det kastes løk og gulrot i tonnevis fordi de ikke har riktig størrelse eller fasong, og Bama «vet» at forbrukerne ikke vil ha dette. Dette er råvarer som er minst like gode som andre på markedet, som ville gitt mer penger til bonden og lavere pris for forbrukeren.

Mastodontene kjøper heller billigere råvarer fra utlandet og selger dette innenlands, med en høyere fortjeneste.

I Brasil og Spania, noen av landene vi importerer fra, bruker de enda store mengder antibiotika forebyggende. Resultatet er økt antibiotika i kroppene våre og økning av antibiotikaresistente bakterier, som allerede har begynt å true vårt levesett. Mange har sett den forferdelige dokumentaren fra NRK om skyggesiden av norsk svinehold, som viser hvor fæle og uverdige tilstandene kan bli for norske dyr. Heldigvis er ikke dette majoriteten.

Hvis vi derimot vil fortsette i riktig retning med bærekraft, økologisk mat og sunnhet over hele linjen, behøver bøndene mer penger.

STENGTE: Oslo-restauranten Kolonialen hadde sin siste åpningsdag 9. november. Det ville innehaver Pontus Dahlstrøm dokumentere. Foto: Martin Rustad Johansen Vis mer

Hvis ikke vil kanskje forekomsten av uetisk jordbruk øke, hvor snarveier, høy bruk av antibiotika og dårlig dyrehold blir en nødvendighet for å spare penger. Bøndene som brenner for matproduksjon, som bruker så mye av seg selv på å drive Norges matlandskap i riktig retning, de vil sakte forsvinne.

Det finnes ikke et insentiv til å drive etisk, til å gå den ekstra veien når Norges jordsmonn, økonomien, grossistene, dagligvare og regjering jobber mot deg, mens forbrukerne står rådville og passive på siden.

Hvorfor skal bønder få sultelønn for å produsere mat?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer