Professorens agenda

ER DET PROFESSOR

Noralv Veggeland eller jeg som farer med vås? Innlegget i Dagbladet 1/9 fjerner tvilen. Ifølge Veggeland er regjeringens politikk om offentlige anbud, konkurranse, foretaksorganisering og etablering av resultatenheter i offentlige virksomheter en ekstrem form for nyliberalisme. Veggeland viser til at han formidler kunnskap fra en tverrpolitisk og faglig europeisk debatt om konkurransestaten. Underlig er det da at han som ledd i denne formidlingen ikke finner plass til et eneste argument for konkurranse i sine analyser. Tvert i mot vektlegges demokratisk underskudd, svekket offentlig innsyn og økt byråkrati.

INNVENDINGENE

er viktige, men må veies opp mot de for Veggeland unevnelige fordelene ved mer konkurranse også i offentlig velferdsproduksjon : Flere og bedre tjenester for pengene og tjenester bedre tilpasset enkeltindividers ulike behov. Studier indikerer kostnadsbesparelser i området 10-30% ved bruk av anbud. Innenfor skole og hjemmehjelp er det gjort undersøkelser som viser at kvaliteten øker ved fritt brukervalg. Det er i en slik sammenheng nærliggende å stille spørsmål til Veggeland om han mener det skal være et mål i seg selv ikke å ha konkurranse. Er det brutalisering av samfunnet når nye aktører gis anledning til å vise hva de er gode for i markedet, til beste for borgerne? Veggeland beskylder regjeringen for å være overivrige forkjempere av privatisering uten at Veggeland konkretisere hva han mener. Hvilke områder som truer velferdssamfunnet har denne regjeringen privatisert?

annonse

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.