Proffe elever - blind kurator

Noen vil kanskje huske avgangsutstillingen på Statens kunstakademi da den var en nesten intern visning med hovedvekt på formalistisk malte akter og naturalistisk nakenhet i betongskulptur.

En markant endring oppsto som følge av undervisningen på alternative læresteder i Bergen og Trondheim mot slutten av 70-åra.

  • Seinere og særlig på 90-tallet har informasjonen om og presentasjonen av de unge utstillerne blitt tillagt en stadig større betydning.

Hovedstadens akademistudenter har i de siste åra brukt Stenersenmuseet, og laget mønstringer med stor publikumsappell. Bergens Kunstforening er etablert som årlig forum for Vestlandet Kunstakademi, mens Trondheim Kunstmuseum huser sisteårselevene fra den Nordenfjeldske institusjonen. Når da ikke studentene velger å vise sine arbeider i sammenhenger utenfor kunstinstitusjonene (slik det nå fins eksempler på i Bergen).

  • Et tegn i sentraliseringens tid er at de andre akademiene søker inn til hovedstaden, slik den internasjonale studentflokken fra Trondheim nå gjør i Unge Kunstneres Samfund.

Det kan virke litt overmodig med to parallelle utstillinger i hjembyens Bispegate og Rådhushusgata i Oslo, og med mitt utgangspunkt i den sistnevnte blir inntrykket av Oslo-mønstringen mer av en satellitt i forhold til presentasjonen i trøndernes museum. Intervjuene som den danske kuratoren Lars Bang Larsen har laget med studentene i den velutstyrte katalogen, bekrefter dette ved interessant supplement om studentenes ståsteder.

  • Inntrykket forsterkes gjennom kontrasten til Oslo-studentenes omfattende avgangsutstilling i Stenersenmuseet, hvor kurator Michael Petry fra Museum of Installation i London sikkert har hatt mye å si for den profesjonelle presentasjonen.

Hovedstadsakademiet har også et annet spenn i medier med malerier, skulpturer og installasjoner, mens trønderinstitusjonen viser spennende bidrag i video og objektkunst med overraskende impulser fra den brasilianske 60-tallsavantgardisten Lygia Clark.

  • Etter det Dagbladet erfarer ville Petry sensurere bort Håkon Anton Fagerås' klassisistiske bronse- og marmorfigurer av ei jente i bar overkropp.

Ikke på grunn av den tradisjonelle formen, men fordi London-kuratoren så pedofile trekk hos skulpturen. Synet virker uforståelig, inntil man leser Petrys sjeldent «politisk korrekte» tekst i katalogen, som kan forklare slike vrangforestillinger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.