Prostitusjonsredsel

FOR EN DEL

år siden stilte jeg meg følgende spørsmål: Hvordan kan prostitusjonen eksistere med den enorme samfunnsmessige motstanden den møter? Så å si alle ser ned på prostituerte og horekunder. Så å si alle vil bli kvitt prostitusjonen, men likevel er den der?! Svaret var like overraskende som det er enkelt: Prostitusjonen finnes fordi det er et behov for den. Mennesket er et seksuelt vesen og behovene må møtes på en eller annen måte; akseptable eller ikke. I vår kristne kulturkrets har tradisjonelt onani, homoseksualitet, utroskap og prostitusjon vært tabu. Lærde verk helt opp til våre dager har forespeilet sykdom, nød og elendighet for den ulykkelige som falt for en av de ovenstående fristelsene. Det er bygget opp hele kunnskaps - og trossystemer som i bunn og grunn baserer seg på en eneste ting: All sex som ikke fører til avkom har noe sykelig og unormalt over seg (altså «mot naturen»). Motstanden mot seksuelle uttrykk som prostitusjon bygger på en uhyre irrasjonell tro på et fri seksualitet - akkurat som vold- ikke bare skaper ofre, men truer artens overlevelse, det gode liv og det siviliserte samfunn. Karita Bekkemellem Orheim og Karin Yrvin fra Arbeiderpartiets kvinnebevegelse går således inn i en tradisjon som er svekket, men som ennå overlever som anakronistiske deler av vårt innebygde normsystem.

I ET INNLEGG

i Dagbladet onsdag 8.september - som et svar på min debattartikkel «Et liv uten sex?»- presenterer de to ikke bare de prostituerte som ofre; horekundene er også stakkarer som må hjelpes frem til innsikt. De to damene siterer en svensk undersøkelse og skriver: «Ifølge de som behandler sexkjøpere, seksualiserer mannen følelser som sorg, savn og sinne. I bunnen ligger svak selvtillit og problemer med nære relasjoner, selv om de ytre sett kan virke tilpasset og ha en partner.» Jeg betviler ikke at dette er riktig, men ett eller annet sier meg at man kan si det samme om alle menn i en eller flere perioder av livet. Kanskje om kvinner også? Og likevel blir ikke alle horekunder. Forskere finner ofte de svar de selv søker. Dessuten er det ikke vanskelig å ringe inn «ofre» i Sverige og Norge, hvor offermytoset gjennomsyrer samfunnene - og dermed forskningen og politikken.

JEG TROR

at en forskning som fokuserte på de gleder og muligheter prostitusjonen gir, vil gi helt andre svar. Hva med de fysisk handikappede i Danmark som får hjelp av sosialarbeidere til å gå til prostituerte? Hva med alle de millionervis av hus og hytter og utdannelser prostitusjonen har finansiert i den andre og tredje verden? Hva med de ulykkelige menneskene prostitusjonen har gitt et sex- og kjærlighetsliv? Tar man bare utgangspunkt i dopmisbrukende prostituerte på gata og sexslaver fra Øst-Europa, er svaret gitt på forhånd: Elendighet og bare elendighet!

annonse

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.