KOMMENTARER

PST var sjokkerende nære

Det er grunn til å spørre om terrorangrepet mot Oslo pride kunne vært stoppet, skriver Martine Aurdal.

HADDE TETT KONTAKT: Uka før angrepet la Norges mest kjente islamist, Arfan Bhatti til venstre, ut en rekke bilder og sitater som oppfordret til drap på homofile på sin Facebook-side. Etter angrepet skal han ha sendt en lydfil med gjerningsmannen Zaniar Matapour til det han trodde var en IS-leder.
HADDE TETT KONTAKT: Uka før angrepet la Norges mest kjente islamist, Arfan Bhatti til venstre, ut en rekke bilder og sitater som oppfordret til drap på homofile på sin Facebook-side. Etter angrepet skal han ha sendt en lydfil med gjerningsmannen Zaniar Matapour til det han trodde var en IS-leder. Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Natt til 25. juni 2022 ble to personer drept, 23 personer skadet og flere hundre personer opplevde sitt livs mareritt midt i Oslo sentrum. De er ofre for det første dødelige islamistiske terrorangrepet på norsk jord. Det var meningen at terrororganisasjonen IS skulle påta seg ansvaret i etterkant av skytingen.

Dette kan vi nå slå fast etter VGs oppsiktsvekkende avsløring om de hemmelige tjenestenes arbeid i tida før og etter angrepet. Fordi et angrep bare kan klassifiseres som terrorisme hvis gjerningspersonens motiv er politisk eller religiøst, har mange inntil nå vært forsiktige med å kalle hendelsen for terror. Nå vet vi endelig hvorfor Politiets sikkerhetstjeneste, PST, like etter angrepet uttalte at de mente dette var islamistisk terror. At Oslo-politiet ikke hadde den samme situasjonsforståelsen, gir grunn til å stille alvorlige spørsmål rundt håndteringen.

PST nedjusterte terrortrusselen fra ekstrem islamisme i Norge så seint som 16. juni 2022. Trusselnivået i Norge var vurdert som «moderat,» men PST anså det som «lite sannsynlig» at ekstreme islamister ville gjennomføre terrorhandlinger i Norge.

Tre dager seinere mottok PST et alvorlig varsel fra Etteretningstjenesten. En norsk islamist hadde da kommunisert med det han trodde var en leder i terrororganisasjonen IS, men som i virkeligheten var en hemmelig agent. Islamisten fortalte at en «bror» planla å utføre et angrep i Skandinavia og ba om at terrororganisasjonen IS skulle ta på seg ansvaret for angrepet i ettertid. Dette er et skolebokeksempel på hvordan IS-aksjoner pleier å utføres, oppskriften spres blant annet gjennom terrororganisasjonens egen propaganda. E-tjenesten varslet umiddelbart PST og la ifølge egne uttalelser ingen begrensninger på hva PST kunne videreformidle til politiet.

Oslo pride var allerede i gang. Lørdag 18. juni åpnet Pride Square, onsdag 22. juni åpnet Pride Park og Oslo sentrum var hele uka tettpakket med folk i det som var Nordens største skeive festival. Etter at Pride Park stengte ved midnatt hver natt, var det lange køer foran de skeive utestedene mellom Oslo tinghus og Kristian IVs gate. Og det var nettopp her Zaniar Matapour stilte seg opp, klokka 01:12:48 natt til 25. juni, og skjøt på menneskene i og utenfor barene i denne delen av Rosenkrantz´ gate.

Da terroristen ble lagt i bakken to minutter seinere, var Kaare Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen allerede skutt til døde. En politibil sto 75 meter unna da modige sivile overmannet terroristen. Matapour ble pågrepet klokka 01:18:47.

Det mest oppsiktsvekkende ved VGs avsløring er at PST virker å ha vært sjokkerende nære å avsløre hvem som planla terrorangrepet. Varselet skal ha ført til umiddelbar etterforskning mot tre ulike islamistiske miljøer i Norge, tjenesten skal ha ansett det som mest sannsynlig at angrepet var planlagt i Oslo og de skal spesifikt ha sett på miljøet rundt Arfan Bhatti, norskpakistaneren som har forgiftet norsk offentlighet gjennom en lang karriere som gjengkriminell og Norges mest kjente islamist. Uka før angrepet, 14. juni, la han ut en rekke bilder og sitater som oppfordret til drap på homofile på sin Facebook-side. PST kjente til at det hadde vært omfattende kontakt mellom Matapour og Bhatti, og måneden før terrorangrepet kalte PST Matapour inn til samtale.

Ifølge VGs opplysninger var Arfan Bhatti få timer etter angrepet i direkte kontakt med den falske IS-lederen. Politiet mener Bhatti da lastet opp et bilde av passet til Zaniar Matapour og en lydfil som Matapour hadde spilt inn kort tid før skuddene i Oslo sentrum. I lydfilen skal Matapour ha avgitt et troskapsløfte til Den islamske stat, en baya. Vi vet ikke ennå hvor konkrete PSTs opplysninger var før angrepet eller i hvilken grad de mistenkt at Matapour planla terror, men vi vet at de anså varselet fra E-tjenesten som alvorlig.

Likevel varslet PST ikke Oslo-politiet og ikke justisministeren om trusselen. Politidistriktet som hadde ansvaret for sikkerheten rundt Pride visste derfor ingenting om planleggingen av IS-terror i Norge. De fikk heller ikke direkte etter angrepet vite om PSTs etterforskning, og uttalte seg derfor distinkt annerledes enn den hemmelige tjenesten. PSTs fungerende sjef Roger Berg uttalte raskt at de så på hendelsen som en ekstrem islamistisk terrorhandling. Oslos politimester Beate Gangås uttalte tvert imot på ettermiddagen 25. juni at politiet ikke hadde noen grunn til å tro at det var flere gjerningspersoner involvert og altfor tidlig å konkludere med om dette var politisk motivert vold eller hatkriminalitet. Det skulle gå to måneder før Arfan Bhatti ble siktet i saken. I dag er det grunn til å stille mange spørsmål rundt kommunikasjonen mellom E-tjenesten, PST og politiet og om noe burde vært gjort annerledes.

Et uavhengig utvalg er allerede i gang med å undersøke alle sider ved myndighetenes håndtering av terrorangrepet.

Terroren har spredd frykt, i befolkningen generelt og blant skeive spesielt. Avsløringene gir ny grunn til uro. En grundig gransking må gi svar på mange spørsmål. Det mest alvorlige er om terrorangrepet kunne vært forhindret. Svarene bør komme før Oslo pride åpner 23. juni.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer