Hvis Donald Trump hadde hatt litt selvinnsikt, og dessuten vært bare litt ærlig, så kunne han ha stilt seg det samme spørsmålet som humoristen Fredrik Stabel gjorde i ærverdige Dusteforbundet her i avisa. Han stilte seg - av helt naturlige grunner - det fortvilte men ærlige spørsmålet: Hvorfor kan alle andre vise til resultater, mens alt jeg får til er konsekvenser? Til og med Financial Times tar Dusteforbundets poeng: «Dette har vært et presidentskap med store konsekvenser, for det meste av de gale grunnene», skriver verdens ledende finansavis i forbindelse med at Donald Trump i ettermiddag norsk tid går av som president.

For en sober vurdering av Donald Trumps fire år ved makta viser at konsekvensene langt overgår resultatene. USA står svakere, og er vesentlig mer splittet internt enn for fire år siden. I verden er Trumps USA foraktet og isolert etter å ha mobbet sine allierte, og flørtet med diktatorer som Kim Jong-un, og autoritære ledere som Vladimir Putin.

Sannheten er at det aller meste gikk galt for Donald Trump. Det var ingen ting han ville mer enn å framstå som den sterke leder. Men i virkeligheten var han svak. La oss ta utgangspunkt i den aller mest dramatiske dagen i hans presidentskap, da mobben inspirert av presidenten stormet Kongressen for to uker siden idag, og noen av pøbelen risikerer å bli tiltalt for å planlegge å ta livet av sentrale lovgivere, som demokraten Nancy Pelosi.