KOMMENTARER

Strømkrisa:

Putin har destabilisert norsk politikk

Norge holder på å gå til hundene på grunn av strømkrisa. Få snakker likevel om en av de viktigste årsakene - Russlands struping av gassleveranser til Europa. Putin har destabilisert norsk politikk.

PÅFALLENDE MØNSTER: Oversikter over fyllingsgrad for gasslagre eid av russiske selskaper i Europa, og strøm av gass i rørledninger fra Russland, er publisert. De har vist det samme, påfallende mønsteret: Det kommer lite gass fra Russland. Foto: AP / NTB
PÅFALLENDE MØNSTER: Oversikter over fyllingsgrad for gasslagre eid av russiske selskaper i Europa, og strøm av gass i rørledninger fra Russland, er publisert. De har vist det samme, påfallende mønsteret: Det kommer lite gass fra Russland. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Onsdag var det muntlig spørretime i stortingssalen. Utenfor i Vandrehallen sto sultne journalister, klare til å kaste seg over statsminister Jonas Gahr Støre med spørsmål om sentralbanksjefjobben og Jens Stoltenberg. Inne i salen var det likevel en helt annen sak som tok all oppmerksomheten. Strømkrisa sto på dagsorden.

Støre ble angrepet fra alle kanter.

KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Frp-leder Sylvi Listhaug utfordret Støre med det ene eksempelet etter det andre på folk, idrettslag og bedrifter som faller utenfor strømstøtte-ordningen. Høyre-leder Erna Solberg viste alvorlig bekymring for at den avgjørende havvind-satsingen går fløyten. Rødt-leder Bjørnar Moxnes og SV-leder Audun Lysbakken ville på hver sin måte gjøre ende på markedssystemet for kraft. Høyres Nikolai Astrup meldte partiet på i kravet om å bygge ut i vernede vassdrag, som allerede er støttet av Ap, Sp og Frp.

Neste torsdag er det varslet strømdemonstrasjon foran Stortinget. Industriaksjonen og lokale LO-forbund skal være med. Det store industri-, grønn omstillings- og kraftkompromisset mellom NHO og LO vakler.

Det har vært mye kaos i norsk politikk denne vinteren, men det er strømkrisa som virkelig har satt himmel og jord i bevegelse. Folket raser. Strukturene trues. «Kraftfulle grep» lurer i hver busk. Hvordan havnet vi her?

En viktig del av svaret er enkelt, fordi det har et navn: Vladimir Putin.

Mens du får kaffen ut av vrangstrupen, skal jeg forsøke å forklare hvorfor dette ikke er en vill konspirasjonsteori. Antakelsen om at Russland med vilje har holdt tilbake gassleveranser til Europa de siste månedene, har versert en stund. Internasjonale medier har skrevet om påstandene. De har blitt kraftig tilbakevist fra russisk hold. Oversikter over fyllingsgrad for gasslagre eid av russiske selskaper i Europa, og strøm av gass i rørledninger fra Russland, er publisert. De har vist det samme, påfallende mønsteret: Det kommer lite gass fra Russland.

Det har likevel manglet klare uttalelser som henger bjella på katten, eller i dette tilfellet – på den russiske bjørnen. Denne uka kom det, fra Fatih Birol, sjef i Det internasjonale energibyrået (IEA). Han var overraskende tydelig:

«Vi mener det stramme gassmarkedet i Europa har sammenheng med Russlands oppførsel», sa Birol onsdag i et intervju med avisa Financial Times og pekte på sammenfallet med den gryende Ukraina-konflikten. «Det store lagerunderskuddet i Europa skyldes i stor grad Gazprom (det russiske gass-selskapet, min anm.,)», la Birol til.

NATO-sjef Jens Stoltenberg har nå møtt Birol, og sier at Russland manipulerer kraftmarkedet.

Fredag ble det meldt om et massivt dataangrep mot den ukrainske regjeringens nettsider. NTB skriver at russiske hackere med tilknytning til Moskva tidligere har blitt beskyldt for dataangrep mot ukrainske myndigheters nettsider og infrastruktur.

Dette lyder som en klassisk definisjon av hybridkrig, der konvensjonelle militære ressurser kombineres med bruk av irregulære virkemidler. Russland under president Putin har lenge hatt en politikk som ser ut til å ha som mål å destabilisere Europa og EU. Russiske trollfabrikker har vært under sterk mistanke for å forsøke å påvirke valg i flere europeiske land.

Artikkelen i Financial Times peker også på at strupingen av gasseksporten fra Russland har hatt et annet formål. Det har vært regnet som et forsøk fra Moskva på å presse gjennom godkjenning av gassrørledningen Nord Stream 2, som venter på en godkjenning i Tyskland. Den har trukket ut i tid.

Gass-strupingen fra Russland sammenfaller også med at Europa står midt i en omstilling av kraftsystemet, hvor kontinentet er særlig sårbart for forstyrrelser i energiforsyningen. Om denne timingen er tilfeldig, eller bare «heldig/uheldig», vil vi sannsynligvis aldri få vite. Konsekvensen er uansett den samme: Den skyhøye gassprisen er den suverent viktigste årsaken til de høye strømprisene i Europa - og i Norge. Norge føler altså på konsekvensene av hybrid krigføring i Europa.

Norsk politikk er destabilisert som en følge av handlinger i Putins Russland.

Hva så? Svaret er kanskje at vi må sikre oss mot ustabile strømpriser, Putin eller ei. Når vi velger løsninger på krisa er det likevel viktig å ta hensyn til hva som har skapt problemene. Det er ikke uvesentlig for analysene hvis Russlands forsøk på å påvirke europeisk politikk har vært sterkt bidragsytende.

Politiske opportunister står nå i kø for å endevende norsk energipolitikk - med vidtrekkende konsekvenser. Gamle kjepphester ris på bølgen som strømkrisa har skapt. Arbeiderparti- og fagforeningsnestoren Leif Sande påpeker i et innlegg i Klassekampen denne uka at fire av fem i arbeidsutvalget til Industriaksjonen, som står bak demonstrasjonen mot økte strømpriser foran Stortinget neste uke, er kjent som aktive nei til EØS-folk. Sandre kaller det en fordekt kamp mot EØS.

Andre, som Marit Arnstad i Senterpartiet, peker på den grønne omstillingen, og på for rask utfasing av fossil energi i Europa, som årsaken til strømkrisa. Fatih Birol og IEA mener det er en feilslutning. Ved siden av den irregulære maktbruken fra Russland, er ikke problemet utfasing av fossil kraft – men for lave investeringer i utslippsfri kraft.

Hvis målet er en grønn omstilling, er det lurt å fortsette å holde øynene på målet – ikke la seg styre ut av kurs av krefter som gjerne vil at prosjektet mislykkes.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer