DEBATT

Valget i Russland:

Putin strammer grepet

Sommeren 2020 ble den russiske grunnloven endret, noe som startet en ny og enda mer undertrykkende periode i landet.

UTFORDRER: Opposisjonen har, med Aleksej Navalnyj i spissen, oppfordret velgerne til såkalt «smart voting», å stemme på det som i realiteten har hatt best sjanse til å utfordre Forent Russland, oftest betød det å stemme på kommunistene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sjamil Zjumatov / Reuters / NTB
UTFORDRER: Opposisjonen har, med Aleksej Navalnyj i spissen, oppfordret velgerne til såkalt «smart voting», å stemme på det som i realiteten har hatt best sjanse til å utfordre Forent Russland, oftest betød det å stemme på kommunistene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sjamil Zjumatov / Reuters / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Inna Sangadzhieva
Inna Sangadzhieva Vis mer

I helga har det vært Duma-valg i Russland. Regjerende Forent Russland har fått rundt 50 prosent av stemmene, et dårligere resultat enn Kreml har forventet. Takket være Aleksej Navalnyj tok Kommunistpartiet andreplassen. Men Russland er neppe på vei tilbake til Sovjetunionen. Landet befinner seg midt i en politisk endring.

LATTERLIG: Onsdag sammenliknet Russlands president Vladimir Putin straffereaksjonene etter stormingen på Capitol Hill med russisk forfølgelse av meningsmotstandere. Det synes USAs president Joe Biden er «latterlig». Video: AP Vis mer

Valget har vært et déjà vu for oss som husker 90-tallets rivalisering mellom Boris Jeltsin, Russlands første president, og kommunistene som angret på Sovjetunionens fall. 30 år senere går ikke konfliktlinjene mellom ideologiene, men mellom taktikkene. Opposisjonen som ønsker endring, har med Navalnyj i spissen oppfordret velgerne til såkalt «smart voting», å stemme på det alternativet som i realiteten har hatt best sjanse til å utfordre Forent Russland. I praksis har det svært ofte betydd en stemme på kommunistene.

Vladimir Putin har aldri deltatt i noen valgkamp. Han har likevel blitt sittende ved makta i 21 år. Han ble hentet i 1999 av Jeltsins oligarker for å sikre seg de økonomiske ressursene. Valg forble en teknikk, på lik linje med at demokratiske institusjoner forble en etterlikning etter noe den russiske staten har i form, men ikke i innhold.

Regimet har beholdt de undertrykkende trekkene fra det kommunistiske Sovjetunionen. Ideologien er bygd på nostalgi fra fortiden, en fortid det russiske samfunnet neppe ønsker seg tilbake til.

I 2011 gikk titusenvis av borgere i gata for å protestere mot valgfusk. Siden har protestene økt i ulike russiske regioner og har utviklet seg til å bli politiske krav om at deres meninger skal være representert i parlamentet. Men de siste 14 årene er lovene endret slik at minst 9 millioner russere er fratatt muligheten til å bli representert ved valg.

I tillegg er rundt 120.000 uavhengige kandidater aktivt hindret i å stille til valg, ifølge organisasjonen Golos, som overvåker valgprosessene. Et titall opposisjonelle politikere ble fratatt retten til å delta i valgkampen bare noen uker før valget, fordi de ble forbundet med Navalnyjs organisasjon.

Aleksej Navalnyj er politikeren som har kommet nærmest i å politisk samle den delen av samfunnet som ønsker å utfordre dagens regime. Navalnyj har lang politisk erfaring og meldte seg som 24-åring inn i det liberale partiet Jabloko. Siden har han deltatt i lokale valg og reist rundt og etablert seg som en profilert rikspolitiker. Han har etablert Antikorrupsjonsfondet i mange russiske regioner, og det har blitt en viktig politisk organisasjon.

I 2018 forsøkte Navalnyj å stille som presidentkandidat. Han ville utfordre Putin og vise den russiske befolkning at de har et valg. Dermed ble han en trussel mot regimet, noe som har ført til reaksjoner. I august 2020 ble Navalnyj forsøkt drept, og nå er han fengslet. Organisasjoner forbundet med Navalnyj ble først erklært som «utenlandske agenter», deretter som ekstremistiske, på lik linje med terrorister.

Sommeren 2020 ble den russiske grunnloven endret, noe som startet en ny og enda mer undertrykkende periode i landet. Putins tjue år ved makta ble nullstilt, slik at den 68 år gamle lederen kunne fortsette som president.

Årets valg var grunnen til Navalnyjs tilbakekomst til Russland i januar. Det var et forsøk på å hindre Putins plan og vekke samfunnet. Valget har stått mellom regimets ønske om status quo og oppfordringen fra Navalnyj om at folk deltar aktivt og tar avstand fra Putins parti gjennom den såkalte «smart voting»-taktikken.

Til tross for at russiske myndigheter presset Google, YouTube og Apple til å fjerne informasjon om Navalnyj og «Smart voting»-appen, førte taktikken til at kommunistene ble blant vinnerne i flere regioner. Det godt etablerte Kommunistpartiet er bredt sammensatt, fra de som misliker Putins pensjonsreform til miljøaktivistene i Sjies-regionen. En del av kommunistene ønsker seg tilbake til Josef Stalin og misliker Vesten. Kanskje forsvinner disse med generasjonen som husker Stalin og den kalde krigen.

Tilgangen på statlige ressurser har gitt regimet store muligheter til både valgtekniske grep og rent valgfusk. Uavhengige medier og frivillige organisasjoner ble i forkant av valget plassert på liste over såkalte «utenlandske agenter».

«I GOD FYSISK FORM»: Russlands president Vladimir Putin tok seg en todagersferie til Bajkalsjøen i Sibir. Der drev han blant annet med underhavsfiske. Video: AP DV / NTB Vis mer

Gjennomføringen av valget over tre dager i kombinasjon med elektronisk valg, har bidratt til tvungen valgdeltakelse for statlige ansatte og har vanskeliggjort uavhengig valgobservasjon. Minst 61 personer – deriblant valgobservatører, journalister og medlemmer av valgkommisjoner – ble utsatt for trusler, fysiske angrep, og ble fjernet fra valglokalene og varetektsfengslet.

Noen uker før valget hadde Forent Russland under 30 prosent oppslutning. Valgtekniske grep og valgfusk har denne gangen hjulpet Forent Russland til å få rundt 50 prosent av stemmene. Etter dette valget forstår enda flere russere at de blir lurt av myndighetene. Mobiliseringen som ble startet av Aleksej Navalnyj, vil fortsette frem til presidentvalget 2024.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer