DEBATT

Valget i Russland:

Putin strammer grepet

Sommeren 2020 ble den russiske grunnloven endret, noe som startet en ny og enda mer undertrykkende periode i landet.

UTFORDRER: Opposisjonen har, med Aleksej Navalnyj i spissen, oppfordret velgerne til såkalt «smart voting», å stemme på det som i realiteten har hatt best sjanse til å utfordre Forent Russland, oftest betød det å stemme på kommunistene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sjamil Zjumatov / Reuters / NTB
UTFORDRER: Opposisjonen har, med Aleksej Navalnyj i spissen, oppfordret velgerne til såkalt «smart voting», å stemme på det som i realiteten har hatt best sjanse til å utfordre Forent Russland, oftest betød det å stemme på kommunistene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sjamil Zjumatov / Reuters / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I helga har det vært Duma-valg i Russland. Regjerende Forent Russland har fått rundt 50 prosent av stemmene, et dårligere resultat enn Kreml har forventet. Takket være Aleksej Navalnyj tok Kommunistpartiet andreplassen. Men Russland er neppe på vei tilbake til Sovjetunionen. Landet befinner seg midt i en politisk endring.

Valget har vært et déjà vu for oss som husker 90-tallets rivalisering mellom Boris Jeltsin, Russlands første president, og kommunistene som angret på Sovjetunionens fall. 30 år senere går ikke konfliktlinjene mellom ideologiene, men mellom taktikkene. Opposisjonen som ønsker endring, har med Navalnyj i spissen oppfordret velgerne til såkalt «smart voting», å stemme på det alternativet som i realiteten har hatt best sjanse til å utfordre Forent Russland. I praksis har det svært ofte betydd en stemme på kommunistene.

Vladimir Putin har aldri deltatt i noen valgkamp. Han har likevel blitt sittende ved makta i 21 år. Han ble hentet i 1999 av Jeltsins oligarker for å sikre seg de økonomiske ressursene. Valg forble en teknikk, på lik linje med at demokratiske institusjoner forble en etterlikning etter noe den russiske staten har i form, men ikke i innhold.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer