KOMMENTARER

Fredsprisen

Putin vender det andre kinnet til

Da Putin fikk en på trynet av den norske Nobel-komiteen, så valgte han å vende det andre kinnet til. Det er interessant, skriver Morten Strand.

FEIRER: Dmitrij Muratov (nærmest) skåler med kolleger etter at det ble kjent av han tildeles årets Nobels fredspris. Foto: AP / NTB
FEIRER: Dmitrij Muratov (nærmest) skåler med kolleger etter at det ble kjent av han tildeles årets Nobels fredspris. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Som helt sjef, og dessuten som troende, i det som også er et erklært kristent statsprosjekt, så har den russiske presidenten Vladimir Putin et stort repertoar av bibelfortellinger å spille på. Normalt er han en tilhenger av metodene i Det gamle testamente med sine krav om offer og straff. Og han kunne krevd øye for øye, tann for tann, konfrontert med den kraftige ørefiken han fikk da Stortingets Nobel-komite fredag ga årets fredspris til den opposisjonelle redaktøren Dmitrij Muratov. Men i stedet valgte Putin Jesus-fortellingens milde og tilgivende reaksjon, da han vendte det andre kinnet til, og hans talsmann Dmitrij Peskov nærmest hyllet regimekritikeren Muratov som en modig mann.

ANKLAGER PUTIN: I den nye boka «I´ll take your questions now» anklager Trump-rådgivere Putin for valg av tolk. Video: AP DV. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Modig. Utvilsomt. Det er bare det at grunnen til at Muratov er modig er at han står imot det stadig økende presset mot pressen, og mot kritiske journalister, som makta og regjeringen utsetter russiske medier for. Det er nettopp Putins undertrykkelse av det frie ord, og av den politiske opposisjonen, som gjør Dmitrij Muratov modig. For å si det i klartekst; han er modig fordi han står opp mot Putin.

Nobel-komiteen har vært i hardt vær før. Da den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo fikk fredsprisen for 11 år siden havnet Norge som kjent i fryseboksen, der nesten alle kontakter til Kina - politiske som kommersielle - ble fryst. Putins normale modus operandi når han blir utsatt for kritikk er å reagere som kineserne gjorde i 2010. Når han beskyldes for å ha gjort noe galt, så pleier han å slå tilbake, og blånekte.

Det gjorde han da sporene etter forgiftningen av Aleksandr Litvinenko i London i 2006 pekte på russisk etterretning. Det gjorde han etter at passasjerflyet fra Malaysia med 298 mennesker om bord ble skutt ned over Øst-Ukraina i 2014, og sporene pekte mot prorussisk milits og hjelp fra russiske militære. Det gjorde han da Sergej Skripal ble forgiftet, men overlevde, i Salisbury i Storbritannia i 2018, og sporene igjen ledet mot russisk etterretning. Og det gjorde han da Russlands ledende regimekritiker Aleksej Navalnyj ble forgiftet i fjor, og på mirakuløst vis overlevde. Mens sporene enda en gang pekte mot russisk etterretning. Hele tida, Putin blånekter når han beskyldes for å ha gjort noe galt. Og i Nobel-komiteens tildeling av prisen til Muratov så ligger det en åpenbar beskyldning mot Putin om at han har gjort - og i høyeste grad fortsatt gjør - noe galt.

Når det gjelder redaktør Muratov og hans avis Novaja Gazeta så er det ikke bare én alvorlig anklage som peker mot Putin-regimet. For ikke mindre enn seks av avisas medarbeidere - den ene var avisas advokat - er drept, med både gift og med skytevåpen. Det er allmenn aksept for at de er drept på grunn av avisas undersøkende og kritiske journalistikk. Den mest kjente av dem var Anna Politkovskaja, som ble drept i 2006, og sporene peker mot i prinsippet Putin-lojal tsjetsjensk etterretning. Og selv om to er dømt til livstid i fengsel på grunn av det drapet, så er ikke bakmennene tatt, og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har felt Russland for ikke å ha villet undersøke saken grundig nok.

Når det gjelder de andre fem drapene, settes de i sammenheng med at de drepte hadde drevet kritisk journalistikk rettet mot myndighetene på et eller annet nivå, enten det gjelder korrupsjon eller krigsforbrytelser i Kaukasus. I et land der Vladimir Putin er aller øverste myndighet. Og i et land der redaktør Dmitrij Muratov på rørende vis fredag tilegnet sin nobelpris til avisa Novaja Gazetas drepte journalister. Det er altså ikke en hvilken som helst pekefinger Nobel-komiteen retter mot Putin-staten. Det er en dirrende pekefinger. Etterfulgt av en susende ørefik.

Og så vender Putin altså bare det andre kinnet til. Det er trolig en klok beslutning, så unngår han alt styret og den negative oppmerksomheten det hadde medført å kritisere tildelingen. Og så påstå at alt er i sin skjønneste orden når det gjelder arbeidsforholdene for journalister i Russland.

For det er de ikke. Flere mediehus har i år blitt stemplet som «utenlandsk agent», et stempel som står på førstesida i deres publikasjoner. Det gjør det mye vanskeligere å få inn annonsepenger, og det er nettopp hensikten, fordi stempelet bare rammer kritisk og undersøkende medier og journalister.

Årets fredspris vil neppe gjøre det noe lettere for kritiske medier i Russland. For hva gjør man når man får en på trynet, og bare vender det andre kinnet til? Jo, man later som ingenting, og fortsetter som om det var - nettopp - ingenting.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer