DEBATT

Krigen i Ukraina:

Putins kraftigste våpen

Frykten som har styrt oss fram til nå, må vike for harde og kalde beregninger av hva som vil føre til målet, og farene må veies mot hva vi risikerer ved å la Putin vinne.

BETALER PRISEN: Europa må være villige til å gjøre betydelige ofre. Per nå er det Europas fattige og lavtlønnede som betaler prisen. Men det er ikke de som har gjort det mulig for Vladimir Putin å gjøre energi til sitt kraftigste våpen., skriver kronikkforfatteren. Her sammen med forsvarsminister Sergei Shoigu. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / AP
BETALER PRISEN: Europa må være villige til å gjøre betydelige ofre. Per nå er det Europas fattige og lavtlønnede som betaler prisen. Men det er ikke de som har gjort det mulig for Vladimir Putin å gjøre energi til sitt kraftigste våpen., skriver kronikkforfatteren. Her sammen med forsvarsminister Sergei Shoigu. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / AP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Siden Russland angrep Ukraina 24. februar, har Vesten vært styrt av frykt. Frykt for eskalering, frykt for å gjøre Putin sint, frykt for at Ukraina skal tape – men også for at Ukraina skal vinne, og dermed «ydmyke» Russland.

ANGREP: Ukrainske spesialstyrer hevder de har ødelagt flere russiske rakettutskytere. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Putins trusler og handlinger har i overveiende grad vært styrende for vår respons. Det har så langt vært Putin-regimets største seier. Per nå er det bare Putin som har et klart mål med krigen. Europa, USA og Nato har det ikke.

Hvis vi ikke skifter kurs, vil det ende med at Ukraina langsomt brytes ned og til slutt taper. Krigen mot demokratiet vil spre seg videre, godt hjulpet av Kina og andre autoritære og korrupte regimer.

Derfor må Ukraina vinne, og Putin må tape. Alle andre mål og forhåpninger, som å «hindre eskalering» eller å forstå Putin, har for lengst blitt avkledd som misforståtte og destruktive.

Når vi først har satt oss dette målet, må alt vi gjør handle om dét. Det innebærer å veie risiko. Frykten som har styrt oss fram til nå, må vike for harde og kalde beregninger av hva som vil føre til målet, og farene må veies mot hva vi risikerer ved å la Putin vinne.

Norge har i liten grad inntatt et selvstendig standpunkt til krigen. Regjeringen kunne tatt til orde overfor EU for russisk trålernekt, men gjemmer seg i stedet bak eksisterende sanksjoner, hvor fiske er unntatt. Når det gjelder våpenhjelp, har vi vært like seindrektige som Tyskland. Norges innstilling blekner fullstendig mot Litauens, som det siste halvåret både har stått opp mot Kinas aggresjon, og gått i bresjen for å bryte blokaden av Odessa.

Og regjeringen Støre fortsetter i samme sporet som Solberg, ved å insistere på å knytte Norge tettere til Kina gjennom en frihandelsavtale.

Det til tross for diktaturets totale økonomiske og propagandamessige støtte til Putins regime også etter invasjonen av Ukraina, og til tross for at Natos nye strategiske konsept slår fast: «Det dypere, strategiske partnerskapet mellom Folkerepublikken Kina og Den russiske føderasjonen og deres gjensidig forsterkende forsøk på å undergrave den regelbaserte internasjonale orden, strider mot våre verdier og interesser».

Dette er alvorlige spørsmål. Innsatsen kunne ikke være høyere. Men det unntar ikke Norge fra plikten til å gjøre våre egne vurderinger, både som Nato-medlem og selvstendig demokrati.

Mest akutt akkurat nå:

  • Nato må umiddelbart gi tilstrekkelig med våpen og ammunisjon for å hindre at Ukraina utslettes, og på sikt vinner krigen. Det finnes ingen unnskyldning for å fortsette å forsinke leveringen.

  • Innføre full økonomisk isolasjon av Russland, inkludert sanksjonering av hele statsapparatet, og rask utfasing av russisk gass.

  • Kraftig omfordeling i Europa og verden, for å imøtegå eskalerende priser og for å unngå at støtten til Ukraina forvitrer. Krigsskatt, omfordeling av krigsprofitt og opprettelse av målrettede fond er aktuelle tiltak.

  • Omfordeling er også selve nøkkelen for å kunne innføre en rask avvikling av gassimporten fra Russland – det ene tiltaket som virkelig vil kunne stoppe den russiske krigsmaskinen.

I tillegg til de leveringstekniske aspektene, vil det koste. Europa må være villige til å gjøre betydelige ofre. Per nå er det Europas fattige og lavtlønnede som betaler prisen. Men det er ikke de som har gjort det mulig for Putin å gjøre energi til sitt kraftigste våpen.

Avhengigheten av gass fra Russland er en situasjon Europas regjeringer med åpne øyne har satt seg selv i. Nå betaler Ukraina, som i årevis har forsøkt å advare mot dette, den ultimate prisen for de vestlige demokratienes grådighet og dumskap. Det er dypt urettferdig. Det er også urettferdig at fattige og lavtlønnede i Europa skal lide for de politiske og økonomiske elitenes kortsiktige profittmaksimering.

Norge, som tjener enormt på krigen i form av skyhøye gass- og oljepriser, burde stå først i køen for å bidra. Men vi vil tilsynelatende heller at Ukraina utslettes, enn å måtte betale litt mer for bensinen. Hvis vi på noe vis hadde tatt på alvor situasjonen Europa og verden står i, ville vi lagt diskusjonen om flate avgiftslettelser for norske forbrukere død. Flate avgiftskutt bidrar bare til å holde prisene høye, og forsterker både energikrisen og den økonomiske krisen.

I stedet bør vi investere i Europas og vår egen framtid, ved å sette de enorme ekstrainntektene vi får som en følge av krigen, i et europeisk fond for å avhjelpe energifattigdom, økte priser og kostnadene ved å ta imot flyktninger – i Norge og Europa.

Pengene må gå til de som faktisk trenger dem. Slik kan vi bidra til å avslutte krigen og de utålelige lidelsene til det ukrainske folket.

Regningen om vi ikke gjør det, vil vi aldri noensinne bli i stand til å betale.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer