LEDER

Valg i Russland

Putins pseudo-demokrati sliter

Ikke noe russisk valg i moderne tid har vært mer undertrykt enn duma-valget denne helga. Men her kan det også ligge spirer til frigjøring.

STEMMER UNDER EN HØYERE HIMMEL?: Velgere stemmer i et tidligere palass i St. Petersburg. Foto: AP/NTB
STEMMER UNDER EN HØYERE HIMMEL?: Velgere stemmer i et tidligere palass i St. Petersburg. Foto: AP/NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Noe nytt tvinger seg fram i den russiske politiske konstruksjonen, pseudo-demokratiet. Eller skal vi like gjerne kalle det pseudo-diktaturet? Resultatene fra parlamentsvalget sist helg viser til tross for ganske omfattende valgfusk, en markant tilbakegang for president Vladimir Putins parti, Forente Russland. Og en tilsvarende vekst for partiet som framfor noe høster av misnøyens frukter, kommunistene.

Det er interessant, fordi det betyr at mange av dem som har stemt for kommunistene, har bidratt til et mandat for endring. Det ligger en forventning om en reell opposisjonspolitikk fra et stort parti i valgresultatet. Det kan bli farligere for Putin enn den systemiske opposisjonen som han knuste allerede før valget.

«I GOD FYSISK FORM»: Russlands president Vladimir Putin tok seg en todagersferie til Bajkalsjøen i Sibir. Der drev han blant annet med underhavsfiske. Video: AP DV / NTB Scanpix Vis mer

Det betyr i så fall at det som i stadig større grad kan bli en reell opposisjon har fått en offisiell talerstol, som ikke kan ties i hjel uten å tråkke på et valgt parlament. Dermed kan Putins politiske konstruksjon, «det styrte demokrati» - eller pseudo-demokratiet - likevel bli et mer åpent system. Til tross for for Putins bestrebelser for å knuse all opposisjon før valget, ved å erklære tilhengerne av den fengslede opposisjonslederen Aleksej Navalnyj for «ekstremister», og sørge for at de bokstavelig talt fanges opp av straffeloven. Og ved å erklære kritisk og uavhengig presse, og deler av det sivile samfunn, for «utenlandske agenter», for å delegitimere dem, og ta fra dem pengestøtte.

En valgdeltakelse på bare rundt 47 prosent forteller sitt om et «demokrati» på lavbluss. Deltakelsen ville blitt enda mindre uten valgfusk. Putins parti Forente Russland hadde for eksempel meningsmålinger før valget på rundt 30 prosent. At det ser ut til å ha fått 49 prosent uten at noen har registrert noen valgvind, er mistenkelig. De uavhengige valgobservatørene i Golos - stemplet som utenlandsk agent - har rapportert om flere tusen tilfeller av valgfusk som de har registrert. Mens den offisielle valgkommisjonen begrenser seg til å ha registrert 12.

Ved siden av kommunistpartiets vekst til nærmere 20 prosent, har et helt nytt parti gjort et byks. Partiets navn er det geniale Nye ansikter, for det er akkurat det velgerne vil ha. De lå an til å få 5,4 prosent av stemmene da nesten alle stemmer var talt opp, og kommer dermed etter alt å dømme over sperregrensa på 5.

Velgerne deres ser ut til å være unge mennesker som er liberale og opptatt av business, til forveksling lik profilen på Navalnyjs tilhengere. Blir dette et reelt opposisjonsparti? Og blir kommunistene på grunn av forventninger fra velgerne, et mer reelt opposisjonsparti? Dette mest undertrykte valget i moderne russisk historie kan paradoksalt nok bli mer frigjørende enn noen hadde trodd.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer