KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Putins spydspiss mot vest

Putin har sendt sin mest aggressive allierte på diplomatisk oppdrag. Da lukter det ikke diplomati, men krutt, av Russlands Østersjø-by Kaliningrad, skriver Morten Strand.

MEN STØRST AV ALT ER...: Vladimir Putin på storskjerm under det økonomiske forumet i St. Petersburg i forrige uke. Foto: AP / NTB
MEN STØRST AV ALT ER...: Vladimir Putin på storskjerm under det økonomiske forumet i St. Petersburg i forrige uke. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Da den russiske presidenten Vladimir Putin tirsdag sendte sjefen i Det russiske sikkerhetsrådet, Nikolaj Patrusjev, til den russiske enklaven Kaliningrad, var det grunn til å skru på varsellampene.

Kaliningrad er den russiske Østersjø-byen, klemt inne mellom Polen og Litauen, uten grense til Russland selv, som er en russiske militær og strategisk spydspiss midt i EU og Nato, med all den aggressive sårbarhet det åpner for.

Nikolaj Patrusjev er trolig Putins aller nærmeste allierte på hjemmebane, og en ivrig ideolog for den russiske krigen i Ukraina. Sårbare Kaliningrad og aggressive Patrusjev er en farlig kombinasjon.

ANGRIPER SKYTTERGRAVENE: En video publisert av Ukrainas 24. brigade skal vise den private paramilitære «Wagner-gruppen» angripe ukrainske skyttergraver i april 2022. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Bakgrunnen er at Litauen på grunn av EUs sanksjoner 17. juni stengte landtransporten til Kaliningrad for blant annet stål og kull, sentrale varer for verftsindustrien i byen.

Dermed trommet Moskva på sine verbale krigstrommer, og truet Litauen og EU med mottiltak. De sier at Litauen og EU har innført en blokade av byen og det russiske territoriet som omgir byen, med til sammen opptil en million innbyggere. EUs ambassadør i Moskva er innkalt på teppet i russisk UD, og Patrusjev sier at Russland «helt klart vil svare på slike fiendtlige handlinger» som de mener Litauen har satt i gang.

Men det svever i lufta hva Russland kan gjøre. Én ting er å berolige kaliningraderne, som straks etter at den begrensede blokaden ble innført startet å hamstre matvarer, og tømme butikkene. I en bedre verden for Russlands putinister så ville nok også Patrusjev ha gått til militær aksjon for å erobre Suwalki-korridoren, en strekning der avstanden mellom Kaliningrad og Russlands allierte, Hviterussland, er kortest, litt over seks mil.

Men en krig mot Nato-landene Litauen og Polen er for det første umulig, siden alle russiske kapasiteter er bundet opp i Ukraina, og for det andre alt for farlig, fordi det kan utløse en 3. verdenskrig, med enda mer katastrofale resultater for Russland selv enn det krigen i Ukraina allerede har skapt.

Et mer realistisk russisk svar er å blåse mer liv i atomkappløpet, med igjen å true Vest-Europa med kort- og mellomdistanseraketter som kan utstyres med atomstridshoder. Dette var raketter som ble fjernet fra blant annet Kaliningrad da INF-avtalen trådte i kraft i 1988, og den kalde krigen ble avblåst. Men dette er en av de viktige tillitsskapende avtalene mellom USA og Sovjetunionen som ble skrotet av USAs president Donald Trump i 2019.

Det vil i så fall igjen gjøre Kaliningrad til en spydspiss for Moskvas tilstedeværelse midt i Europa. Slik det var ment å være da den sovjetiske diktatoren Josef Stalin tok den tidligere østprøyssiske hovedstaden som krigsbytte etter 2. verdenskrig. Som for Putin nå, så handlet det også fra Stalins side om Moskvas geopolitiske tilstedeværelse, og strategiske kontroll, i Europa.

Etter 2. verdenskrig var det ingen ting igjen av den gamle østprøyssiske hovedstaden Königsberg. Tyskerne som bodde der ble deportert til Tyskland og byen ble befolket av sovjetiske innbyggere som nok skulle bygge kommunismen, men som framfor alt skulle utvide Stalins territorium. At byen var hjemby for to av Vestens fremste tenkere, Immanuel Kant, som knapt noen gang forlot sin kjære hjemby, og Hannah Arendt, som skulle bli 2. verdenskrigs viktigste politiske flyktning, er historiske paradokser som byen lever godt med. Men i dagens Kaliningrad er det få spor av vidsynet byens viktigste bysbarn representerer. De forsøk på mer uavhengighet og demokrati man så fra rundt 2010 ble slått ned også her.

Putin har også et personlig forhold til Kaliningrad. Hans kone, Ljudmila. som han skilte seg fra i 2013, er fra Kaliningrad. Hun var flyvertinne på ruta Kaliningrad – Leningrad da de møttes. Hun ville nå vært arbeidsløs, fordi flytrafikken mellom de to byene er stengt for russiske fly på grunn av Putins overfallskrig i Ukraina, utgangspunktet for at Kaliningrad nok en gang er i verdens fokus. Enda en gang av alle de dårlige grunnene.

Litauen håndhever en begrenset EU-boikott av russiske varer, og gjør det i den tro at EU og Nato står ved sine forpliktelser mot landet, også i kriser. For Norge blir også krisa Kaliningrad nær, for det er norske soldater utplassert i Litauen. Realistisk sett er det imidlertid lite Putin kan gjøre, annet enn å true med å utplassere atomraketter som kan peke mot byer som Berlin, Warszawa, København og Stockholm, som er bare noen korte minutters flytid unna. Og det er mer enn nok, med krigen i Ukraina som bakteppe.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer