DEBATT

Helsetjenester:

Radikale grep

Helse-Norge har store utfordringer, og regjeringen utreder hvordan vi kan få færre verktøy i kassa.

FASES UT: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, skriver kronikkforfatterne. Foto: Cornelius Poppe / NTB
FASES UT: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, skriver kronikkforfatterne. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I ei tid da vi får flere eldre og færre i jobb, velger regjeringen å nedsette den mest radikale velferds- og næringspolitiske utredningen noensinne. Det tjener ingen, verken pasienter eller brukerne.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. 12. august nedsatte regjeringen dette nullprofittutvalget.

SKADER: Stiftelsen vurderer grep for å bevare deler av det kjente landemerket. Video/reporter: Angelica Hagen, Dagbladet. Vis mer

Det betyr at regjeringen vil utrede muligheten for å kvitte seg med lovlig etablerte bedrifter – bedrifter som sysselsetter over 100.000 arbeidstakere – innenfor eldreomsorg, arbeidsmarkedstiltak, barnehager, skoler, asyl- og flyktningmottak og flere andre bransjer. Tilskudd og tjenestekjøp utgjør cirka 17 prosent av de offentlige utgiftene til velferdstjenester, og er nyttig supplement, men ingen trussel mot de offentlig drevne velferdstjenestene.

Helse- og velferdsbedrifter leverer etterspurte tjenester i et land hvor demografien vil gjøre at vi får flere eldre og færre i jobb. De som starter helse- og velferdstjenester, gjør det som oftest fordi de ser at det er et hull i det offentlige tilbudet. For eksempel Hjemmelegene, som ble startet fordi de ønsket å flytte tjenestene til der folk er når de er syke, altså hjemme.

Vi hører at når private utfører tjenester, så går pengene til profitt og ikke til brukerne. Dette er meningsløst. Brukerne får ikke mer penger av at det offentlige utfører tjenestene selv, brukerne ser ikke disse pengene – de ser tjenestene og hjelpen de får. Dersom bedrifter kan levere samme tjeneste til samme kostnad, gjør det ingen forskjell for brukerne.

Kan de levere til en lavere kostnad, betyr det bare at det offentlige kan tilby flere eller bedre tjenester til brukerne, fordi pengene strekker lenger. En nullprofittpolitikk kan også ha andre samfunnsmessige kostnader. Det blir mest sannsynlig dyrere for samfunnet om mange går sykemeldt, fordi man vedtar politisk at det offentlige ikke skal kunne kutte ventetidene gjennom å kjøpe velferdstjenester fra private.

Det hevdes også at det er superprofitt, altså et unormalt høyt overskudd basert på fellesgoder, i bedrifter som opererer innenfor velferdssektoren. Det er en besnærende argumentasjon, men Velferdstjenesteutvalget slo fast i 2020 at det ikke foreligger superprofitt. Gjennomsnittlig driftsmarginen er 5,3 prosent, og snittet for ikke-finansielle, unntatt ressursselskaper, er 5,7 prosent.

Gjennom overskudd i gode år kan bedriftene tåle dårlige år, og ha midler til investering og utvikling. Hero, som driver asylmottak, og ofte brukes som eksempel av politikere i mediene, hadde overskudd på 52 mill. under flyktningbølgen i 2016.

Året etter stoppet strømmen av flyktninger, og virksomheten måtte skaleres ned raskt med store underskudd. Dette underskuddet slapp det offentlige å bære. Overskuddet i det gode året ga Hero mulighet til å tåle år med mindre aktivitet. Flere mindre aktører gikk konkurs.

At regjeringen bruker skattebetalernes midler til å utrede nullprofittsmodeller og hvordan det offentlige kan utfase kommersielle aktører innenfor velferden, er synd. Det vil mest sannsynlig redusere innovasjonstakten innenfor velferdssektoren, og redusere tilgjengeligheten av etterspurte velferdstjenester.

En rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra NHO viser at utfasing av bedrifter i velferden vil ramme én av tre distriktskommuner og 20 prosent av alle landets kommuner.

NHO mener at nedsettelsen av dette utvalget er feil bruk av ressurser. Vi regner med at når utvalget går grundig inn i problemstillingene, vil det bli klart for alle at konsekvensen av denne politikken er noe vi ikke ønsker. Men allerede nå burde energien og kompetansen vært rettet mot de reelle utfordringene på helseområdet.

Vi blir flere eldre i forhold til folk i jobb i åra som kommer, og vi må da styrke velferdstjenestene samtidig som skatteinngangen kan falle. Det vil bli mangel på arbeidskraft i helsesektoren, men også i andre sektorer som vi er avhengige av for å få i gang verdiskaping som kan erstatte fallende olje- og gassinntekter.

Det betyr at det er et kritisk behov for innovasjon på alle områder, også i helsesektoren, både når det gjelder teknologi og organisering av tjenestene. NHO og de private helsebedriftene vil gjerne diskutere hvordan vi kan bidra til å løse dette. Men nettopp i denne situasjonen har regjeringspartiene latt seg presse av Rødt og SV til å utrede hvordan vi skal få færre verktøy i kassa!

Skal vi klare å løse framtidas helse- og velferdsutfordringer er vi avhengig av alle gode krefter – først og fremst det offentlig, men også private og ideelle.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer