Rapport fra byråkratiet

Noen - bare noen ytterst få, riktignok - lurer iblant på hva som skjer i filmbyråkratiet. Når det ikke er møter, seminarer, filmfestivaler og sånt.

Bare på Filmens Hus i Oslo jobber det nesten 150 mennesker i offentlige stillinger. Halvparten av disse igjen er ansatt i Norsk filminstitutt, og da sier det seg selv at der må det skje mye.

  • Rapportering, for eksempel: Byråkrater er rå til å skrive rapporter. Nå foreligger Rapport for hele filmområdet år 2000 , der filminstituttet redegjør for arbeidet med å oppnå de mål Kulturdepartementet har satt for filmpolitikken.

Hovedmål nummer en, «Norsk kvalitetsfilm skal fremmes», har instituttet brutt ned i tre resultatmål, som det heter.

  • Først at «Det skal produseres flest mulig filmer». I rapporten står det at i 1996 kom det 13 norske filmer, i 1997 var tallet nede i 10, så kom det 15, 11 og i fjor bare ni norske filmer.

Så at «Det skal produseres kvalitetsfilm», som instituttet måler ut fra «Antall priser til norske filmer ved internasjonale filmfestivaler»: I 1996 fikk norske filmer 18 slike priser, i 1997 kom «Budbringeren» og «Insomnia», og tallet føk opp i 28, for deretter å dale til 10, 13 og i fjor, 15 priser.

  • Under hovedmål nummer to, «Norsk filmproduksjon skal nå et størst mulig publikum», har instituttet satt seg som resultatmål at «Kinobesøket på norske spillefilmer skal økes».

Gjennomsnittlig besøk på norske spillefilmer var 73000 i 1996, 54500 i 1997, 66500 i 1998, 87700 i 1999 og bare 61600 i fjor.

  • Og hovedmål nummer tre, «Det skal satses på barne- og ungdomsfilm», blir naturlig nok konkretisert til at «Tallet på norske barne- og ungdomsfilmer skal økes».

Lett å forstå, men tydeligvis vanskelig å få til. For antall barnefilmer i året fra 1996 til 2000 har vært fem, to, tre, to og tre. Heller ikke målsettingen om at «Tallet på importerte barne- og ungdomsfilmer skal økes» har slått til. Det var 28 slike i 1996 og 28 i fjor.

  • For å summere opp har det altså vært en svak nedgang både i kvantitet og kvalitet på norsk filmproduksjon de fem siste åra. Kinobesøket har også vært fallende i samme tidsrom. Og ikke er det blitt mer film på kino for barn og ungdom.
  • Men rapportene blir stadig flere og bedre, med grafer, tabeller og forklarende tekst. Som tydelig og instruktivt viser at filminstituttet ikke har gjort det instituttet er til for: Nemlig å oppfylle Kulturdepartementets målsettinger.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.