Etter voldelige påskeopptøyer i Sverige i kjølvannet av den rasismedømte Rasmus Paludans koranbrenning, hev norske Sian seg på og ville brenne bøker, de og. Stopp islamiseringen av Norge er en liten aldrende gjeng av islamhatere som aldri har fått det helt til. Ja, det har vært sammenstøt med antirasister opp gjennom åra, og politiet har måttet bruke altfor mye ressurser på å forsvare deres rett til å oppføre seg avskyelig mot en minoritet i landet; de har blitt nektet adgang til Arendalsuka, og en gang tente de bokbål utenfor Rådhuset i Oslo og gikk til angrep på vekterne som prøvde å slokke bålet.

De framstår som ganske stakkarslige, et uskolert kommentarfelt som har klippet og limt konspirasjonsteorier om Eurabia, og som ikke har satt annet merke etter seg enn svidde brosteiner. Flere islamske organisasjoner oppfordret til å ignorere dem. Ikke gi dem oksygenet en motdemonstrasjon bidrar med. I sosiale medier tok flere samfunnsdebattanter til orde for det samme. Ti dem i hjel, ikke gjør dem viktigere enn de er.

Vend dem ryggen.

Tilfeldigvis har NRK akkurat i disse dager publisert en podkast om det legendariske slaget mellom rasister og antirasister i Brumunddal for 30 år siden. Jeg husket også historien slik, at lokalsamfunnet og antirasister vendte innvandringsmotstanderen Arne Myrdal og rasistene hans ryggen i en symboltung konfrontasjon på den norske landsbygda. Etter det var Myrdal ferdig. Det var alt som skulle til, at 5000 gode mennesker sto opp mot det onde og vendte det ryggen. Og det ville jo vært vakkert, men hele historien om det som skjedde i Brumunddal er selvfølgelig ikke så enkel.