Tillitsreformen, som i Hurdalsplattformen beskrives som et av regjeringens viktigste prosjekter, har vært koordinert fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Nå har statsminister Jonas Gahr Støre gitt den nye digitaliserings- og forvaltningsministeren, Karianne Oldernes Tung, ansvaret for reformen. Det er hun som må sikre at den fører til bedre velferdstjenester for befolkningen, som målet er, og ikke blir en flopp.
Kravet om en tillitsreform kom fra ansatte i offentlig sektor etter mange år med New Public Management-inspirert styring. I 2017 vedtok LO-kongressen at de ville ha tilbake styringsmodeller basert på tillit og faglighet. LO ville ha markedsløsninger fra private bedrifter vekk som styringsverktøy i offentlig sektor. Alle partiene på rødgrønn side støtter en slik reform.
I et møte med statsansatte på den tradisjonelle Kartellkonferansen på Gol i november 2019 beskrev Støre visjonen for tillitsreformen:
- Vi skal ha verdens beste offentlig sektor. Vi må bytte ut New Public Management med en tillitsreform. Styringen av offentlig sektor må være bygd på nærhet til brukerne, respekt for fagfolk og involvering av de ansatte. Å styre etter mål har blitt til en pervers, detaljert målstyring som ikke tjener noen, sa Støre.
Selvkritisk Støre:Har vært systemets parti
Tillitsreformen skal gi tilliten, tida og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, heter det i Hurdalsplattformen. Store IKT-prosjekter i offentlig sektor skal styres bedre. Brukere og ansatte skal involveres tett. Det høres flott ut. Men å operasjonalisere reformen, fylle ambisjonen med konkret innhold, er ikke like enkelt. På Kartellkonferansen seinere denne uka får Støre og Tung sjansen til å forklare og gjøre opp status, etter to år med regjeringsmakt.
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) peker på at reformen skal oppnå flere ulike mål, noe som kan skape uklarhet om hovedhensikten. Intervjuer med ansatte i ulike offentlige etater tyder på usikkerhet om hvilket problem reformen skal løse, hva som er mulig å oppnå og hvilke endringer man kan forvente. De ansattes organisasjoner har også vært opptatt av hvilke rapporteringskrav en kan droppe uten at det rammer kvaliteten i tjenestene og utfordrer likebehandling og rettssikkerhet.
NAV er valgt ut som pilot. Her har prosesser mellom ansatte og ledelse ført til noen tiltak og forsøksprosjekter. Norsk Tjenestemannslag anbefaler å begynne i NAV Kontaktsenter, der de ansatte i dag har så godt som ingen påvirkning på egen arbeidsdag.
- I kontaktsentrene er det veldig detaljstyrt. De får beskjed om når de skal svare på telefonen, på chat og spise lunsj, sier leder i NTL NAV, Torgeir Homme, til Fri Fagbevegelse. En tillitsreform her bør være overkommelig.
Homme mener også forsøksprosjektet i NAV Arbeid og ytelser, kalt «vedtaksfabrikken», er viktig. For begge prosjektene handler det om å prøve ut handlingsrom for ledere og medarbeidere kontra dagens detaljstyring. Et tredje prosjekt dreier seg om å forenkle kontakten mellom NAV og unge brukere, som kan ha ulike ytelser og ulike utbetalingsdatoer i løpet av måneden. Homme mener suksessen til tillitsreformen i NAV i stor grad avhenger av disse forsøkene.
NAV-ofre «tapte» 80 millioner: - Grotesk
I flere departementer og etater er det i gang prøveprosjekter og tiltak for å forenkle saksbehandling og korte ned behandlingstider. Kommuner og fylkeskommuner kan bli forsøkskommuner etter visse kriterier i en frikommuneordning. Innenfor helse- og omsorgsdepartementets område gjøres det gjennom det såkalte TØRN-prosjektet forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i helse- og omsorgstjenestene. Målet er flere på heltid. Prosjektet, som drives av Kommunes Sentralforbund med støtte fra departementet, skal nå utvides til hele helse- og omsorgssektoren. Alt i alt gode tiltak som kan føre til endringer og bedre tjenester. Men er det politisk vilje og penger til virkelige reformer?
Et maktarrogant svarteperspill
At en tillitsreform starter i et krise- og skandalerammet NAV er ikke unaturlig.
- Det som skulle fungere som «en dør inn» for 15 år siden, har blitt som en labyrint for både brukere og ansatte. Sammenslåing av NAV-kontorer og begrenset åpningstid fører til mindre tilgjengelighet, noe som igjen kan føre til mer frustrasjon, og faren for vold og trusler, og i verste fall drap, øker. Tjenestene må være organisert slik at alle får den hjelpen de trenger, uten å oppleve seg som en kasteball i systemet, uttalte LOs regionskonferanse i Innlandet i fjor høst. Dette er åpenbart utfordringer som tillitsreformen ikke er designet for å løse alene.
Sykehusløfter i spill
I flere sektorer i det offentlige slår ansatte alarm etter flere år med kutt, effektiviseringstiltak og stramme budsjetter. I sykehusene kuttes det inntil beinet for å frigjøre penger til nye investeringer. Helseforetakene ligger etter budsjett og når ikke mål for ventetider. I Helse Nord er situasjonen spesielt dramatisk.
Organisering, kultur og nye måter å løse problemer på, er selvsagt viktig. Oppgjør med overdreven telling og kontroll, er nødvendig. Nasjonal helse- og samhandlingsplan blir en mulighet til å ta oppgjør med New Public Management-tenkningen i helseforetakene. Å lytte til - og følge rådene - til de som gjør jobben i førstelinjen i stat og kommune, kan gi smartere og bedre løsninger, men kan også koste prestisje og ikke minst penger. De økonomiske rammene for NAV, politiet, sykehusene og kommunene vil være avgjørende for om målet med tillitsreformen - bedre velferdstjenester - nås.
