KOMMENTARER

Regjeringen har skiftet til vinterpels

Regjeringspartiene har lagt en strategi for de dårlige tidene. Merkelig nok ser den ikke så verst ut.

ILLUSTRASJON: Finn Graff
ILLUSTRASJON: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Hva farer gjennom hodene til strategene i Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) mens partiene deres ramler nedover på målingene?

Det er slett ikke sikkert at følelsen av håpløshet er så sterk som fallet i oppslutningen skulle tyde på.

STRØMKRISE: Statsminister Jonas Gahr Støre møtte pressen etter møtet med LO og NHO om strømkrisa. Foto: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Med økonomiske nedgangstider og usikkerheter som kan komme til å vare lenge, er de politiske forutsetningene endret. I dette landskapet forsøker nå Ap og Sp å finne et nytt fundament å stå på. De bygger en langsiktig strategi, vel vitende om at det er lenge til neste stortingsvalg – riktignok med et vanskelig kommune- og fylkestingsvalg på veien neste høst.

Vi kan allerede se konturene av denne strategien.

På Ipsos ferske meningsmåling for Dagbladet går Sp svakt fram. Verken denne eller noen andre bevegelser på målingen er statistisk signifikante, men de bekrefter trenden. Til tross for den lille framgangen på ett prosentpoeng, betyr månedens måling på 5,7 prosent at partiet har gått tilbake med 7,8 prosentpoeng siden valget i fjor høst.

Hver tredje Sp-velger har satt seg på gjerdet.

Det er ikke så rart. Partiet er knapt til å kjenne igjen. Senterpartiet har byttet fra den lette og ledige sommerpelsen, til en mer stri vinterpels. Partiet har kledd seg for dårligere tider.

Vi ser denne endringen tydeligst gjennom partileder Trygve Slagsvold Vedums opptreden. Sp-lederen er god på å holde seg til budskap. For et år siden var budskapet kutt i avgifter og en usvikelig tro på alle initiativer for å ta hele landet i bruk.

Nå har han allerede i flere måneder holdt fast på et nytt budskap: Vi må passe på pengebruken sånn at vi ikke gjør krisa enda verre ved at renta stiger.

Men én ting er likt: Vedum er like blid. Han er for eksempel den eneste politikeren i Norge som alltid hilser lytterne med «god morgen!» og «så hyggelig at jeg fikk lov til å komme» når han møter for å grilles av programlederne i «Politisk kvarter» på NRK. Budskaps-politikeren Vedum skjønner at det er et dårlig signal hvis han mister sitt gode humør.

Ved å lime seg fast til fortellingen om at han og Sp nå skal holde orden i økonomien, håper Vedum at partiet kan høste en viss gevinst av det på sikt.

Så får det heller være at store deler av velgermassen har falt fra. Det var uansett ikke noen realistisk alternativ for Sp å forsøke å bruke sommerpelsen i ruskeværet. Det skjønte trolig partiet etter det famøse, mislykkede forsøket på å lage et regnestykke som skulle vise at «vanlige folk» ville komme bedre ut av de hardere tidene.

For regjeringssamarbeidet – og for norsk økonomi – er det antakelig en lykke at Vedum og Senterpartiet har skiftet taktikk.

Ap går tilbake 1,5 prosentpoeng i Ipsos’ nyeste måling, og ender med en oppslutning på 21,6 prosent. Resultatet bekrefter den fallende tendensen, og er en tilbakegang på 4,7 prosentpoeng siden valget i fjor høst.

Sett i forhold til de vanvittige mengdene med kjeft statsminister Jonas Gahr Støre og partiet har fått i forbindelse med strømsituasjonen, er fallet ikke oppsiktsvekkende stort.

Det kan til og med hende at Ap har mer støtte for sin tilnærming enn stormen i offentligheten skulle tyde på. Den er også en gjenkjennelig, moderne, sosialdemokratisk politikk: Forsvar av et markedsbasert system i bånn, med sterke offentlige reguleringer og støtteordninger for å kompensere skjeve utslag på toppen. Dette kombineres med et tydelig forsvar av internasjonalt samarbeid, særlig med våre aller viktigste handelspartnere i Europa.

Til sjuende og sist kan det jo også hende at Rødts alternativ - en avvikling av markedsøkonomien, faktisk ikke er så populær blant folk flest som strømprissaken kan gi inntrykk av.

Høsten kan by på flere muligheter for gjenkjennelig Ap-politikk, av det populære slaget: Skatt og økonomisk fordeling i samfunnet.

Høyre har kommet med utspill om at krisetida må møtes med skatteletter. Støre har signalisert at det kan bli nødvendig med økte skatter for de som har mest.

Mer skatt er ikke populært i seg selv. Den store valgundersøkelsen fra Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo, gjorde likevel interessante funn om nordmenns forhold til økonomisk fordeling.

Når velgerne ble spurt hva som var den viktigste saken for dem ved valget i fjor, svarte 16 prosent «sosial utjevning». Det er kraftig fram fra alle tidligere valgundersøkelser, og kan tyde på en ny bevissthet hos velgerne rundt spørsmål om økonomisk fordeling.

Skatt og økonomisk fordeling var mye framme i valgkampen i fjor høst, trolig til fordel for Arbeiderpartiet.

Støre er helt sikkert klar for en reprise.

Regjeringens store utfordring ligger egentlig ikke hos partiene hver for seg. Den ligger i evnen til å gå i takt, og å holde tempoet i marsjen. Så lenge ikke noen Europa-spørsmål kommer på spissen og utfordrer samarbeidet, eller et katastrofalt kommunevalg skaper opprør i Senterpartiet, har regjeringen en vanskelig, men levedyktig strategi.

Dessuten: Tre år regnes normalt som en evighet i politikken. Men vi lever ikke i normale tider. Distansen fram til neste stortingsvalg i 2025 framstår som politiske lysår. I mellomtida har vi en krig i Ukraina der utviklingen er åpen, økende geopolitisk spenning, en helt uklar økonomisk utvikling, trolig stadige dramatiske utslag av klimaendringer – og et presidentvalg i USA i 2024 der Trump kan vinne.

Det er flere enn Vedum som kan bli nødt til å finne fram vinterpelsen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer