DEBATT

­­

Regjeringen tar fra de som har mistet alt

Vi har mistet barnet vårt, ikke ta fra oss sorgstøtten også, skriver Astrid Hauge Rambøl og Eirik Vold, foreldre til Solveig som døde i magen.

OPPLEVDE MARERITTET: Astrid og Eirik gledet seg til å bli foreldre. Fire uker før termin fikk de den forferdelige beskjeden. Foto: Privat
OPPLEVDE MARERITTET: Astrid og Eirik gledet seg til å bli foreldre. Fire uker før termin fikk de den forferdelige beskjeden. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I mars i år mistet vi vårt første barn. Datteren vår døde i magen, fire uker før termin. I månedene som har gått siden da har vi fått uvurderlig hjelp og støtte fra Landsforeningen for uventet barnedød (LUB).

Nå vil regjeringen ta fra dem statsstøtten.

I regjeringens forslag til statsbudsjett, fjerner regjeringen øremerkede midler til en rekke organisasjoner som gir helt avgjørende støtte til personer i livskriser, som Kirkens SOS, Mental Helse og Foreningen LEVE. Og LUB.

Regjeringen begrunner kuttene med at organisasjonene fortsatt vil ha anledning til å søke tilskuddsmidler.

Problemet er at potten de kan søke fra allerede er kraftig underfinansiert, og regjeringen øker ikke søknadspotten med like mye som de kutter i øremerkede midler. Vi frykter at regjeringen er i ferd med å rasere det tilbudet, som har gjort det mulig for oss å få tilbake livet.

Å miste et barn er en ensom sorg.

Takket være et ellers godt helsevesen, er vi som mister små barn heldigvis en liten gruppe i Norge. Det betyr også at veldig få i helsevesenet har spisskompetanse på det vi rammes av, og at familie og venner mangler forutsetninger for å forstå alt det mange foreldre som mister barn står overfor:

Hvordan holder man ut å gravlegge sitt eget barn?

Hva gjør man når de man er nær blir så redde for å tråkke feil at de trekker seg unna når du trenger dem mest?

Og hva skal man svare når folk spør om du har barn og valget står mellom si sannheten og drepe enhver mulighet til å fortsette en normal samtale, eller å lyve og leve med skyldfølelsen over å bidra til at barnet ditt blir glemt. Vi har fått uvurderlig støtte av familie venner og helsepersonell.

LUBs sorgstøttemøter gir foreldre som har mistet barn mulighet til å utveksle erfaringer om nettopp sånne spørsmål, som verken faslege, psykologer eller psykiatere kan besvare.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til fastlegeordningen, kommunen og spesialisthelsetjenesten. Forskning viser at det å miste et barn er en så stor påkjenning at det medfører økt risiko for sykdom og tidlig død. Likevel har vi møtt mange som ikke har fått tilbud om noe hjelp fra det offentlige.

Selv opplevde vi at NAV forsøkte å frata far sykepengene bare to uker etter at datteren vår døde, med den begrunnelse at sorgen over å miste et barn, og de fysiske og psykiske plagene som følger av sjokket, «ikke er en sykdom». Og vi er dessverre langt fra alene om den opplevelsen.

Om regjeringen vil hjelpe de som mister barn, bør den sørge for å tette hullene velferdsstaten, ikke rive ned det frivillige tilbudet.

Regjeringen begrunner kuttene med at det vil være mer rettferdig at alle organisasjoner har lik anledning til å søke tilskuddsmidler. Til NRK forteller statssekretær Karl Kristian Bekeng at det skal være «kvaliteten på tilbudet» som avgjør hvor mye midler hver organisasjon skal få.

Hvordan måler man kvaliteten på en sorggruppe?

I utlysningen til tilskuddsordningen LUB og andre organisasjoner nå henvises til, står det at «prosjekter fra året før med god måloppnåelse» og «videreføring av gode tiltak med dokumentert effekt» prioriteres.

Hvordan måler man at noen lærer å leve med en blytung sorg? Hvordan dokumenterer man at det var LUBs informasjon til arbeidsgiver som gjorde overgangen tilbake til jobb lettere?

Hvis den øremerkede støtten til LUB og andre organisasjoner fjernes, blir gode og livsviktige formål satt opp mot hverandre. Hvordan avgjør man om det er en sorggruppe for foreldre som har mistet barna sine, eller arrangementer for unge diabetikere som skal lære seg å leve med sykdommen sin som har høyest kvalitet?

Er støttetiltak for etterlatte etter selvmord eller lavterskeltilbud som Mental Helse viktigst?

SJELDENT: Herman er født med en sjelden genfeil, som kalles Stxbp1. På grunn av sykdommen vil han trenge hjelp resten av livet, og han vil mest sannsynlig aldri lære seg å gå eller snakke. Video: Nina Hansen / Dagbladet, Reporter: Sondre Andreas Wedøe Nodland Vis mer

Det er skremmende at dette søknadsregimet kan avgjøre om personer i livskrise har en organisasjon å vende seg til eller ikke. Organisasjonene som mister støtte, er ofte små med få ansatte.

Hvis den neste lederen i LUB ikke er flink til å skrive søknader, er det da rettferdig at de mister støtte? Skal vi som har mistet barna våre da heller melde oss inn i Diabetikerforbundet, hvis det viser seg at de har «best kvalitet» og «høyest måloppnåelse»?

Konkurranse er ikke den beste metoden for å velge hvilke tilbud som skal støttes, det bør først og fremst tas hensyn til hvilke behov som skal dekkes.

LUB har fått øremerkede midler på statsbudsjettet i 30 år. I budsjettet for i år fikk de 2,3 millioner kroner. Det er en beskjeden sum for svært viktig arbeid, og det skal ikke mange mødre og fedre litt raskere tilbake i jobb før pengene er spart.

Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer at flere organisasjoner kan søke, men færre vil få. Regjeringen skjuler seg bak runde formuleringer om «rettferdig fordeling» og «bedre tjenester», når det de faktisk gjør er å kutte i hjelpetilbudet til personer i svært sårbare situasjoner.

Heldigvis er budsjettet fortsatt ikke vedtatt. Det er ennå ikke for sent for de folkevalgte å hindre at regjeringen begår denne uretten mot de av oss som allerede har mistet så mye.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer