DEBATT

Ny klimapakke fra EU

Regjeringens elendige klimaform

EUs klimapolitikk oser av selvtillit om dagen, og holder høy fart. I Norge sitter regjeringen tilbakelent og ser på.

NØYER SEG IKKE: I EU nøyer man seg ikke lenger med å sette klimamål, nå skal det også lages planer, lover og pålegg for hvordan målene skal nås, skriver artikkelforfatteren. Her fra EUs hovedkvarter i Brussel. Foto: Yves Herman/Reuters
NØYER SEG IKKE: I EU nøyer man seg ikke lenger med å sette klimamål, nå skal det også lages planer, lover og pålegg for hvordan målene skal nås, skriver artikkelforfatteren. Her fra EUs hovedkvarter i Brussel. Foto: Yves Herman/Reuters Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

De siste ukene har folk fått glede seg over høye temperaturer og sol i store deler av landet. Men egentlig vet vi at varmen i verden blir mer livsfarlig for hvert år. Når gradestokken kryper opp mot 30, er livet fortsatt deilig i Norge.

KLIMAAKTIVIST: Greta Thunberg raser mot amerikanske toppolitikere, samme dag som hun kommer med stikk til Boris Johnson. Reporter: Agusta Magnusdottir. Video: AP / NTB Vis mer

I Canada har varmen tatt en hel landsby og mange menneskeliv. De par siste åra har Europa blant annet opplevd varmerekord på 45,9 grader i Frankrike, og store områder i Hellas har værtfullstendig innestengt i flammer. De fattigste som bor lite og trangt tåler varmen dårligst. Eldre dør i hjemmene sine. Sommerens hetebølger handler også om klimaendringene. Kloden vår koker.

Mens den norske regjeringen ser ut til å ha lagt seg i sommerdvale, har EU langt fra tatt ferie. Fit for 55 er ikke et treningsprogram for folk i midtlivskrise, selv om det kan høres sånn ut. Det er EUs nye politikk for å nå målet om 55 prosent klimakutt innen 2030. Det endelige målet er nullutslipp innen 2050. I EU nøyer man seg ikke lenger med å sette klimamål, nå skal det også lages planer, lover og pålegg for hvordan målene skal nås.

Etter planen vil EU i 14. juli lansere 12 lovområder som skal gjøre kvotemarkedet mer effektivt og styrke produksjonen av fornybar energi. I tillegg kommer politikk for en mer rettferdig fordeling, slik at kostnadene ved omstilling ikke skal bli for store for dem som har minst. EU mener at alle skal med, og planlegger å bygge opp et fond basert på klimaavgifter som skal deles ut til geografiske regioner og grupper som kommer dårlig ut av en grønn omstilling. Ikke alt EU tenker er lurt, eller egnet for norske forhold. Desto viktigere er det at vi har en egen, tydelig norsk politikk.

Norge henger sørgelig langt etter. Fortsatt ligger EUs forrige energimarkedspakke i departementet, og har ikke engang funnet veien til Stortinget, langt mindre konkretisert slik EU nå gjør.

Sammenliknet med EU framstår Norge tafatte, og har vært det lenge før sommervarmen satte inn. Faktisk virker regjeringen, sammen med høyresiden, merkelig opphengt i å unngå aktive grep i næringspolitikken. I steder legger de seg bakpå og venter på at næringslivet og markedet skal ordne opp. Men hadde det vært så enkelt, ville det skjedd for lenge siden. I den nylige strategien for sirkulær økonomi finner mange gode målsettinger og en fin problemforståelse, men få konkrete tiltak.

I Civita og konservative miljøer er enkelte mer opptatt av å sette opp det gamle skremmebildet av det de mener er inngripende næringspolitikk hver gang opposisjonen signaliserer at de vil mer. «Det blåser en politisk vind over landet hvor det virker som at man er mer opptatt av å peke ut hva norsk næringsliv skal produsere, enn av å nå klimamålene på mest mulig effektiv måte», skriver Steinar Juel i høyretankesmien Civita. Det stemmer ikke. Det opposisjonen vil er å fornye hele industritenkningen.

Næringslivet er langt mer frampå selv, og etterlyser tydelige styringssignaler og en mer visjonær politikk. En mer retningsgivende næringspolitikk dreier seg ikke om å peke ut spesielle næringer. Det dreier seg heller ikke om å satse på en spesiell teknologi. Det EU gjør, og der Norge må følge etter, er å sette noen mål, kall det gjerne samfunnsoppdrag eller missions.

Det kan dreie seg om varslede påbud og forbud, krav til energibruk, og langt mer offensiv politikk for å skape markeder og avlaste risiko. Så må det legges til rette for at næringsliv, myndigheter og sivilsamfunnsaktører samarbeider på tvers av sektorer om å nå disse målene.

Regjeringen virker urovekkende dvaske og ute av form. Det har vi ikke tid til. Klimaendringene tar ikke ferie.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer