DEBATT

Psykisk helse:

Regjeringens somling kan koste liv

Jeg har kjent konsekvensene av et psykisk helsevern som mangler tid, midler og menneskelige ressurser.

TAFATT: Så langt har helseminister Ingvild Kjerkol hatt tafatte og ulne svar i møte med en krise som må møtes med akutte krafttak, skriver kronikkforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB
TAFATT: Så langt har helseminister Ingvild Kjerkol hatt tafatte og ulne svar i møte med en krise som må møtes med akutte krafttak, skriver kronikkforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Forskere og psykiatrien er tydelig på at tidlig hjelp er en av de mest grunnleggende faktorene for å bli raskt bedre. Likevel har vi et psykisk helsevern som lar folk vente seg syke i kø, eller bli avvist fordi man ikke er «syk nok» – og dermed bli enda verre.

ÅPNER SEG: Amber Heard snakker ut om rettssaken mot Johnny Depp i nytt intervju. Video: NBC Vis mer

Den langsiktige kostnaden for både enkeltpersoner, pårørende og for samfunnet er enorm. Vi er mange som har opplevd å stå i den køen. Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser og hatt behov for rask psykisk helsehjelp. I mitt tilfelle kunne jeg både fått høre at jeg er «for syk» til å få hjelp, eller «ikke syk nok».

Mangelen på nødvendig helsehjelp førte til tilbakefall og økende alvorlige symptomer. Hva er det vi driver med?

Den psykiske helsekrisen har ikke oppstått over natta. Rapport etter rapport har vist hvor ille det står til. I fjor var det 6000 flere henvendelser til barne- og ungdomspsykiatrien, noe som tilsvarer en økning på 30 prosent. Lavterskeltilbudene melder om sprengt kapasitet. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) opplevde en økning på 192 prosent imellom 2020 og 2021.

Når selv lavterskel- og de frivillige tilbudene ikke rekker å svare alle, så burde det blinke i varsellampene på regjeringskontorene. Så langt har helseministeren hatt tafatte og ulne svar i møte med en krise som må møtes med akutte krafttak. Støre-regjeringen viderefører med det Solberg-regjeringens manglende evne til å innfri egne løfter om å prioritere psykisk helse.

I dag får mange ikke hjelp før man er på bristepunktet. Unge mennesker venter seg syke, og utsiktene for bedring svekkes jo lenger man må vente. Hastverket frarøver barn og unge som trenger en fagperson å snakke med.

MDG vil ha en hjelpegaranti for alle under 25 år, slik at barn og unge med psykiske lidelser og rusavhengighet ikke skal vente mer enn 20 virkedager før de får nødvendig helsehjelp. I tillegg må ventetida på førstegangsmøtet mellom pasient og behandler være på maksimalt ei uke.

Lange ventetider setter livet for mange på pause, men for noen betyr manglende hjelp at livet aldri kan gjenopptas. Det holder ikke på langt nær at helseministeren sier at hun prioriterer psykisk helse høyt, når det ikke kommer nye tiltak. Kuttet i tilskuddet til ROS er nok et eksempel på regjeringens manglende respekt for lavterskeltilbud som funker.

Regjeringens innsats i kampen mot psykisk uhelse blir med store ord. Det er vanskelig å ha tillit til at den psykiske helsekrisen blir møtt med tiltakene som trengs når helseministeren ikke vil si hvordan regjeringen konkret vil gå fram eller vil bevilge for å få til raske endringer.

Kjerkol peker til stadighet på utredninger og opptrappingsplaner. Samtidig vet vi hva vi kan gjøre allerede nå. Leger, psykologer og lavterskeltilbud har lenge ropt om hjelp. Nå er tiden for å innføre tiltak som treffer, som stiller tjenesteytere til ansvar og som har betydning for de unge som i praksis står uten et sikkerhetsnett.

Vi trenger en tiltakspakke for psykiske helse for studentene, for skolene og for barnehagene. Samtidig som vi styrker det psykiske helsevernet i kommunene, må vi redde fastlegeordningen. Vi må å øke antall døgnplasser i psykisk helsevern, og styrke det frivillige arbeidet som utgjør en stor forskjell innen psykisk helse og rus.

Og kompetansen må være der de unge er, på skolen, i barnehagen, hos fastlegen og på helsestasjonene.

Samtidig finnes det en haug med psykologer og psykiatere som ikke kan hjelpe vanlige folk fordi de ikke er en del av folketrygdens refusjonsordning for terapi. Det skaper et klasseskille hvor de som har råd, er de som slipper å vente i månedsvis på hjelp.

Regjeringen må bevilge mer slik at flere behandlere over hele landet får driftstilskudd, slik at rask helsehjelp ikke forbeholdes de med en tykk lommebok.

Regjeringens somling med opptrappingsplanen for psykisk helse er i sterk kontrast til den tydeligheten de hadde på feltet i valgkampen. Skal vi ta vare på et samfunn hvor alle skal ha like muligheter uavhengig av bakgrunnen og historien sin, må psykisk helsehjelp være rask og tilgjengelig for alle. Det er den ikke i dag.

Nå må helseministeren rydde opp og garantere psykisk helsehjelp til unge som sliter. Vi kan ikke ha et helsevesen som er tvunget til å løpe rundt og slokke branner som stadig blir større.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer