Religion, misjon og bistand

MADAGASKARS

president Marc Ravalomanana var denne uken på statsbesøk i Norge.

Marc kom til makten i 2002 gjennom en folkelig «fløyelsrevolusjon». Han overtok et av verdens fattigste land, brudt ned av et marxistisk vanstyre. Det nye regimet har vist stor vilje og evne til positive endringer. Den norske stat vil støtte opp om dette gjennom å inngå bistandssamarbeid.

Statsbesøket finner sted midt i en debatt om misjon og bistandspolitikk. Ut fra et bilde av religion/misjon som en kilde til konflikt, argumenteres det for at den må holdes unna politikkens

rom. Kan statsbesøket fra Madagaskar gi innsikt inn i denne debatten? Madagaskar er et gjennomreligiøst samfunn. I 1873 fant det sted et offisielt religionsskifte fra sakralt til kristent kongedømme. Nasjonsbygging løsrevet fra den religiøse virkelighet er

utenkelig. I den kristne tro så lederne kvaliteter til å bygge landet i møte med den moderne verden. Fremtidsdrømmene ble knust av franske tropper (1894), og et religionsfiendtlig kolonialt «utviklingsprosjekt» overtok. Det rokket ikke ved gassisk religiøsitet.

Kraften i det religiøse kom til uttrykk under Marcs fløyelsrevolusjon. Hundretusenvis av mennesker var i gatene. De plyndret ikke, men sang salmer. De politiske møtene var til forveksling lik kristne møter. Det gassiske Kirkerådet spilte en viktig rolle som megler

i konflikten. Da samtlige samfunnsinstitusjoner brøt sammen, overtok kirkene, skapt av misjonen, en nasjonal lederrolle.

Madagaskar gir et skarpt bilde av den positive rolle religion kan spille i det samfunnsbyggende arbeidet. Eksempelet viser også at tillitt og integritet er de viktigste forutsetningene for å være megler i en konflikt. I en globalisert verden der religion viser fornyet kraft er det helt nødvendig at staten fører en aktiv og kompetent religionspolitikk. Det betyr ikke å gi ensidig støtte til en bestemt religion, men å legge til rette for religionen(e)s samfunnsbyggende potensial.

PRESIDENTEN

trakk fram for norske myndigheter misjonens og kirkens historiske bidrag i samfunnsbyggingen. Han uttrykte også et ønske om misjonen som en aktør i det nye bistandssamarbeidet mellom de to land. Det vil være å håpe at norsk bistand fortsatt vil være mottakerorientert.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.