KOMMENTARER

Religionskrig om demokratiet i Brasil

Det minner om religionskrig, en kamp mellom gud og djevel, det handler om økonomi, sosialhjelp og familieverdier, og det står om demokratiet i Brasil, skriver Einar Hagvaag.

TEGNING: Finn Graff
TEGNING: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Åpenbart har president Jair Bolsonaro i Brasil forberedt seg på et nederlag i valget av president i oktober, der han møter tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva. Lula har lenge hatt et klart forsprang på meningsmålingene. Men Bolsonaro nekter på forhånd å godta et nederlag. Noen politiske iakttakere lurer på om han vil prøve å hindre valget, andre frykter han vil forsøke et statskupp. Han kan se ut til å følge oppskrifta til Donald Trump i USA.

TILBAKE: Tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva går til kamp igjen for å redde demokratiet og stanse et gjenvalg av Jair Bolsonaro. Foto: Andre Penner / AFP / NTB
TILBAKE: Tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva går til kamp igjen for å redde demokratiet og stanse et gjenvalg av Jair Bolsonaro. Foto: Andre Penner / AFP / NTB Vis mer

Bolsonaro har lenge angrepet landets valgordning, hvor det brukes elektroniske stemmeurner, som han påstår åpner for valgfusk. Nylig gikk han til et frontalt angrep mot Den Høyeste Valgdomstolen, som har ansvar for valget, i en tale til ambassadører fra hele verden i presidentens palass, Alvorada. Han påsto domstolen hadde vært utsatt for et datainnbrudd, som varte i «seks måneder», hvor «kildekoder, passord» var stjålet, «alt dette i ro og mak». Han la ikke fram et fnugg av bevis.

Talen førte til et skred av rasende svar. Presidenten i valgdomstolen, Edson Fachin, kalte det «utillatelig valgmessig fornektelse» fra statssjefen. USAs ambassade sendte like godt ut en uttalelse med ros av valgene i Brasil og kalte dem «en modell for landene på den vestlige halvkula og for hele verden».

Lula fra Arbeidernes Parti (PT) er den eneste, viser det seg, som kan hindre gjenvalg av denne presidenten fra ultra-høyre. I den politiske midtstrømmen er det ingen som kan nå opp. For den tidligere fagforeningslederen og presidenten, som var statssjef fra 2003 til 2011, er det hans sjette valgkamp for å bli president, ja han utkjempet også to valgkamper for sin etterfølger, Dilma Rousseff. Han har dermed vunnet fire valg, to i eget navn og to for Dilma. Han vil fylle 77 år i oktober, så dette er hans siste.

Lula, den ubestridte lederen for venstresida, ligger an til 47 prosent av stemmene i første valgomgang 2. oktober, ifølge siste måling fra Datafolha, som har vist seg å være mest pålitelig. Samtidig har Bolsonaro støtte fra 32 prosent, opp fra 29 prosent måneden før. Men, med dette forspranget kan Lula vinne i første omgang med 51 prosent av de gyldige stemmene fordi de blanke og ugyldige stemmene ikke skal regnes med, ifølge Datafolha. 54 prosent av velgerne sier de vil stemme på Lula i andre valgomgang 30. oktober, mens 37 prosent sier de da vil stemme på Bolsonaro.

Flere analytikere advarer på tross av målingene å ta en seier for Lula på forskudd.

Lula og PT har valgt å legge seg inn mot den politiske midtbanen for å slå Bolsonaro. Lula går pussig nok til valg med Geraldo Alckmin som kandidat til visepresident, han som tapte mot Lula i presidentvalget i 2006. Alckmin ble 25 år gammel Brasils yngste ordfører, og fra 2001 til 2006 var han guvernør i delstaten São Paulo, den rikeste og med flest innbyggere i landet. Han var med på å grunnlegge Brasils Sosialdemokratiske Parti (PSDB), som likner på Høyre i Norge. Like før Lula tok ham med på laget, skiftet han parti til Sosialistpartiet i Brasil (PSB), litt mer til venstre. Bortsett fra PT er partiene i Brasil ganske ideologisk uklare. Bolsonaro har stilt til valg for ni partier i løpet av sitt politiske liv.

Lula og PT har samlet ni partier fra liberale sosialister til indre høyre for å redde demokratiet, som det sies, fra Bolsonaro og den autoritære faren. Velgerne i det fattige nordøst, hvor Lula kommer fra, regner de som vunnet. Amazônia er usikker. Områdene i Midtvesten og sør med storgods og industrielt jordbruk vil gå til ytre høyre. Slaget vil stå i sørøst med de folkerike delstatene Rio de Janeiro og São Paulo, mener de i PT. Middelklassen på landsbygda i São Paulo, som er streng på moral og liberal i økonomi, er imidlertid historisk fiendtlig til den «røde» Lula og PT. Da er Alckmin god å ha på laget. Han demper også motstanden i finansmiljøet der i den økonomiske hovedstaden.

Bolsonaro frir til de fattige med penger, han har satt i gang en slags religionskrig mot Lula, og så har han oppdaget kvinnenes makt.

Lula innførte «Familie-posen», som er sosialhjelp til fattige familier mot at de sender barna på skolen og lar dem vaksineres. Bolsonaro vågde ikke å avskaffe dette, men døpte det om til «Hjelp Brasil» for å viske vekk Lulas fingeravtrykk. I juli fikk han Kongressen med på å øke det månedlige beløpet med 33 prosent til 600 reais, om lag 1140 kroner fram til nyttår. Kritikere kaller det stemmekjøp. Det er et brudd på budsjettreglene, koster nær 80 milliarder kroner og det er uklart hvor han kan finne penger til dette over nyttår dersom han blir gjenvalgt.

Lula, han som begynte som skopusser, er nok likevel helten for de fleste fattige, som nå lider under økonomisk nedgang og dyrtid. Som ei kvinne uttrykte det til avisa El País: «Før, med Lula, la vi kjøtt på grillen.» Av de som får støtte, vil 56 prosent stemme på Lula og 28 på Bolsonaro, ifølge Datafolha.

Bolsonaro og de tre pressgruppene BBB i Kongressen har levd i gjensidig troskap. På norsk kan BBB stå for «bøling, bly og bibel». Det er godseierne, som driver med kveg og industrielt jordbruk, våpenindustrien, som er stor i landet, og de evangeliske pinsemenighetene, som er nærmest søkkrike forretningsforetak. En tredel av velgerne sokner til pinsemenighetene. På de 513 setene i Deputertkammeret sitter det flere pinsevenner enn kvinner, 116 mot 75. Sóstenes Cavalcante, lederen deres, sier 90 til 95 prosent av dem støtter gjenvalg av Bolsonaro.

Bolsonaro har slagordet: «Brasil over alt, gud over alle.» Lula svarer med: «Kjærlighet vinner over hat.» Bolsonaro, hadde tre sønner som han kaller 1, 2 og 3, før han fikk ei datter, som han kalte «en tabbe». Men nå har han oppdaget kvinners makt gjennom kona Michelle, den tredje i rekka, som er en glødende pinsevenn. Hun og noen pastorer holder bønnemøter i presidentpalasset, som hun sier var «viet til djevler» under Lula. Hun høstet mer klapping enn ektemannen da hun i en tale nevnte gud 29 ganger og sa: «Den som i dag regjerer Brasil er ikke min ektemann, men gud.» Lula leder blant kvinner, så stemmer fra gudfryktige kvinner er viktige. Bolsonaro, med mellomnavnet Messias, og Lula er begge katolikker.

Lula svarte i et folkemøte i Rio: «Det er nok å se ansiktet til Bolsonaro. En ser godt at han ikke tror på gud! Han har ikke felt ei tåre for de 650 000 som døde av corona!»

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer