DEBATT

Styringsrenta:

Renta som styrer folket

Norges Bank behandler det norske folk som om vi alle var deltakere på Luksusfellen.

NØKTERNT FORBRUK: Jeg skulle gjerne ringt Ida Wolden Bache og fortalt henne at jeg har et nøkternt forbruk og god styring på pengene. At jeg ikke trenger å bli styrt av ei styringsrente som vil doble renta på boliglånet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB
NØKTERNT FORBRUK: Jeg skulle gjerne ringt Ida Wolden Bache og fortalt henne at jeg har et nøkternt forbruk og god styring på pengene. At jeg ikke trenger å bli styrt av ei styringsrente som vil doble renta på boliglånet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Norges Bank satte opp styringsrenta – igjen. Hvorfor? Fordi nordmenn har for mye penger. De brenner i lomma. Prisene stiger, men vi bruker penger. Enkelte må stramme inn, men den jevne norsking har god råd og godtar prisøkningene.

ARENDALSUKA: Oljefondet-leder Nicolai Tangen var i godt humør under Arendalsuka 2022. Video: Linn-Christin Marthinussen Vis mer

Hvordan merker vi at folk har penger? Bankene melder om at nordmenn drar sine betalingskort som aldri før. Sommerferien har vært en fest. Næringslivet går så det griner. Pengene renner inn fra olje, gass, laks og gjødsel.

Vi liker våre vaner, det være seg biff på grillen eller et hyggelig selskap på hytta. Vi vil at barna skal ha det godt, med utstyr og merkeklær som gir dem en plass i gjengen. Vi voksne har andre former for statusjag. Vi har begynt å sette pris på god vin, og vi må ha riktig utstyr til neste topptur. Ikke noe av dette er billig.

Vi kjøper det vi har råd til, men vi ser ikke på oss selv som sløsende rikfolk. Naboen, derimot, har fått seg ny bil, igjen. Plutselig ser vår bil litt gammel ut.

Hvis nordmenn hadde hatt dårlig råd, ville ikke prisene steget som de gjør. Så enkelt er det. Bare spør Norges Bank. De observerer oss gjennom sine tall og grafer. De ser at prisene stiger. Hvordan demper man prisveksten? Man tar pengene fra folk.

Hvordan tar man pengene fra folk, uten at de føler det som et personlig ran? Ved å heve renta. De gir oss beskjed via Dagsrevyen og kaller oss «husholdningene». Økonomien har «lite ledig kapasitet» og inflasjonen har steget til 6,8 prosent, så renta må opp.

Dette er sentralbankens jobb. De skal sikre at to ting holder seg lave: inflasjon og arbeidsledighet. Både folk og politikere ser til Norges Bank når prisene stiger. Vi forventer at banksjef Ida Wolden Bache åpner verktøykassa, som egentlig er et minimalistisk skrin, siden den bare inneholder ett verktøy: styringsrenta.

Når styringsrenta økes med en kvart eller en halv prosent, går dette via de «vanlige» bankene, som skyver økningen videre til sine lånekunder, næringsliv og folk flest. Men som alle med boliglån vet: styringsrentas jobb er å styre forbruket. Folk må tvinges til å bruke mindre penger. Det holder ikke å komme med en oppfordring, slik man i sommer har manet Oslo-folk til å spare på vannet.

I sentralbankens øyne er alle nordmenn deltakere på Luksusfellen, der folk havner når de har himmelropende dårlig orden på sin personlige økonomi. De vil ikke si det høyt, men det er slik vi behandles av styringsrenta. Jeg skulle gjerne ringt Ida Wolden Bache og fortalt henne at jeg har et nøkternt forbruk og god styring på pengene. At jeg ikke trenger å bli styrt av ei styringsrente som vil doble renta på boliglånet.

Men Norges Bank har 2,5 millioner husholdninger å holde styr på. Og Wolden Bache vet at vi ikke ville hørt på henne, hvis hun kom med en vennlig anmodning. Alt hadde vært mye enklere hvis sentralbanksjefen, i stedet for å gi folk dårligere råd gjennom å sette opp prisen på penger, kunne gått ut med en oppfordring:

«Kom igjen, folkens. Inflasjon er kjipe greier. Den gjør økonomien ustabil, slik at næringslivet ikke tør å satse på framtida. Så hvis dere kunne bruke litt mindre penger i det daglige, ville det vært konge. Dropp den nye sofaen, kjøp den billigste tacoen. Da tvinges bedriftene til å holde prisene lave, mens jeg slipper å øke renta. Kom igjen, la oss ta en dugnad».

I stedet må vi tvinges. Som folk er vi et bredt spekter av lommebøker og forbruksvaner, men kollektivt sett er vi ikke så nøkterne som Norges Bank ønsker. Du kjenner deg kanskje igjen? Renteøkningene har ennå ikke begynt å svi. Du ser det på boliglånet, kredittkortene, billånet. Ingen store endringer. Du tar en kikk på brukskontoen. Lønna tikker inn, inkludert lønnsøkning på rundt fire prosent.

Du bruker en del mer på strøm og bensin, men det betyr ikke at du skal la være å kjøpe ny iPhone og de riktige høstklærne. Det ville bare være trist. Og det er hyggelig å gå på restaurant, selv om det er blitt dyrt. Man må jo tillate seg å leve.

Men vent, sier du kanskje. Hvorfor er dette min feil? Jeg er ingen luksusfelle-kandidat, og jeg tror ikke at vi er en stor gjeng med økonomiske analfabeter. Dessuten har vi lært oss at inflasjon er kompliserte greier. Det handler om krig og tørke og råvarepriser som fyker i været. Når hveteprisen stiger på hvetebørsen der ute, blir loffen dyr. Er det ikke slik det funker?

Jo, da. Men disse prisene stiger ikke av seg selv. På hvert nivå i næringskjeden, fra råvare til hyllevare, sitter det mennesker og bestemmer hvor mye de kan tyne ut av neste ledd i kjeden. Og siden siste ledd i kjeden, husholdningene, har godt med penger, vil ikke inflasjonen gå ned før mange nok tvinges til å kutte i forbruket.

Vil tvangen ramme rettferdig? Selvsagt ikke. De som har mest skyld i inflasjonen, kommer billigst unna, siden de har mer å tære på. Men i det relativt jevnt fordelte Norge er dette en stor gruppe. Det er derfor jeg tillater meg å skjære alle over en kam og kalle oss luksusfelle-kandidater.

Det kommer til å gå bra med de fleste her i annerledeslandet. Men det blir tyngre for trygdede og lavtlønte. Og for studenter som må leve på tørre nudler og sur vin i sine triste, overprisete hybler.

Og for småbarnsfamilier som har tatt ut maks boliglån for å gi barna en god oppvekst. Verden er ikke rettferdig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer