DEBATT

Konspirasjonsteorier

Resistente konspirasjoner

Vi må slå ned på usannheter, falsk forskning og fordreide sannheter.

Foto: Richard Milnes/Shutterstock
Foto: Richard Milnes/Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Marianne Baksjøberg
Marianne Baksjøberg Vis mer

Hvorfor får konspirasjonsteorier lov til å leve videre når de beviselig er feil? Hva er det som gjør dem så resistente mot logisk argumentasjon? Og hva gjør vi når konsekvensene av dem kan true gode liv?

Nylig kunne vi lese på nrk.no at USA er redd de ikke oppnår flokkimmunitet mot covid-19 fordi vaksinemotstanden vokser. NRK har intervjuet Darlene, som sier hun ikke frykter lungeviruset, men vaksinen.

– Jeg har hørt for mange skrekkhistorier om hva som er i den og alt. Og vet du, de sier de kan spore deg.

KRITIKK: En ny vaksinereklame fra australske helsemyndigheter, som retter seg mot unge, vekker stor oppsikt. Reporter: Julie Tran Vis mer

Hvem som sier at vaksinen kan spore deg og hvordan det foregår, er høyst uklart. Og skrekkhistoriene virker ikke å være særlig nøye ettergått. Men det burde de blitt. Ingrediensene i mRNA-vaksinene mot covid-19 er slett ikke hemmelige – de er bare et lite Google-søk unna.

Ingredienslisten kan ved første øyekast se nokså uforståelig ut for alle som ikke har inngående kunnskap til organisk kjemi. Dykker vi litt dypere ned i den, finner vi at den i hovedsak består av salt, lipider, folkelig kalt fett, og virkestoffet mRNA (som forresten ikke endrer DNA-et ditt). Intet kvikksølv, intet aluminium. Men det hjelper ikke mot konspirasjonene. Hvor hard må luten være?

I en amerikansk studie fra 2018 mente 71 prosent av deltakerne som trodde at vaksiner førte til autisme at de kunne mer om temaet enn forskere og leger som gjerne har viet livet sitt til å studere det. Det sier noe om konspirasjonsteorienes natur.

Den bastante troen på noe som beviselig er feil burde jo være enkel å slå tilbake, men akk. Konspirasjonsteorier er noe annet enn vanlig meningsmotstand. De er spunnet ut fra en eller annen merkelig idé som ofte er basert på mistro til myndigheter, og uansett hvor mye motstand de møter, ruller de videre. Ulike teorier kan gjerne motsi hverandre, men likevel bli støttet av én og samme person.

Konspirasjonsteorien bygger på troen på en sammensvergelse, og sammensvergelsen skjuler sannheten. Alle som argumenterer mot teorien har blitt manipulert av den store sammensvergelsen, som ofte ikke er klart definert. Teorien er ofte både fleksibel og uklar, og forsvarerne avviser gjerne kategorisk alle rasjonelle motargumenter uten videre refleksjon. I stedet lener de seg på den ensomme stemmen som taler sammensvergelsen midt imot.

Du har kanskje hørt at MMR-vaksinen, som beskytter mot meslinger, røde hunder og kusma kan føre til autisme? Men har du samtidig hørt at opphavsmannen bak teorien er en avskiltet lege og forsker som er fradømt retten til å praktisere fordi han fusket med forskningen?

I 1998 publiserte medisinske tidsskriftet The Lancet en studie der Andrew Wakefield hevdet at MMR-vaksinen kunne føre til autisme. Problemet var bare at studien var juks og oppspinn. Kun tolv utvalgte barn deltok, forskningsdataene var falske og jaggu hadde Wakefield store økonomiske interesser i å svartmale MMR-vaksinen; han hadde nemlig søkt patent på en alternativ meslingvaksine som han ønsket å erstatte MMR-vaksinen med.

I 2010 ble Wakefield fradømt retten til å praktisere som lege i England, men innen den tid hadde vaksinasjonsraten for MMR-vaksinen sunket betydelig. Vi har sett tilsvarende i andre europeiske land. Meslingsmitten har skutt i været fordi antallet som vaksineres har blitt lavere enn 95 prosent – det kritiske punket for å kunne bevare flokkimmunitet.

Det er noen viktige brekkpunkter ved vaksinasjon. Synker andelen vaksinerte under et visst nivå, kan flokkimmuniteten gå føyken. Og flokkimmuniteten er livsviktig for de mest sårbare blant oss. Slutter folk å ta vaksinene, kan sykdommene blomstre opp. Plutselig blir den ni år gamle nabogutten, han som nylig har hatt leukemi og nå går på immundempende medisiner og derfor ikke kan ta vaksine, smittet. Hva da?

I Norge er det ingen som tvinges til å vaksinere seg, folk er i sin fulle rett til å takke nei til tilbudet om vaksiner. Tvang innen medisin og helse har en vond og broket historie, derfor er det særs viktig å holde tunga rett i munnen her.

Vi må slå ned på usannheter, falsk forskning og fordreide sannheter. Målet kan ikke være å omvende en konspirasjonstenker, men heller sørge for at ideene ikke sprer seg til personer i grenseland – de som kanskje er tvilende til nyutviklede vaksiner eller behandlingsformer og ikke stoler helt på myndighetenes forsikringer, men som likevel ikke er uttalte motstandere. Disse er sårbare for påvirkning og falsk informasjon forkledd som vitenskap.

Jeg tror ikke det er mulig å utrydde konspirasjonsteorier fullstendig. Derimot tror jeg det er mulig å begrense utbredelsen av dem. Forskning og ny vitenskap må formidles på en måte som folk forstår, uten røde varseltrekanter, uforståelig fagterminologi eller innviklet statistiske beregninger som lett kan vris på. Vi som formidlere må gripe rommet mellom det tabloide og det rent vitenskapelige. Vi må også være flinke til å slå ned all humbugen som florerer på sosiale medier. Påstandene som slenges ut i øst og vest må plukkes fra hverandre, motbevises og avsløres som det de er – oppspinn.

Kanskje bør vi være tydeligere på hva vaksinene inneholder, slik at ikke enkeltpersoner selv må søke det opp. Forklare enda tydeligere virkninger og effekter. Og kanskje være enda mer åpne om at ingenting er hundre prosent sikkert.

For det finnes ingen garantier i medisinen. Kanskje ligger noe av kruttet for konspirasjonsteoretikerne nettopp her. De har jo rett på ett område – ingen kan garantere at ikke en medisin eller en vaksine kan gi en uheldig bivirkning. Det er umulig å helgardere seg, mennesker er levende organismer, ingen kan forutsi enhver respons. Når vaksinemotstandere forsøker å lokke fram et bastant «dette er en helt trygg vaksine»-svar, kanskje de heller bør få høre at all forskning, all testing og alle kliniske utprøvinger tilsier at vaksinen er trygg, men at ingen kan garantere for noe i medisinens verden?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer