Respekt for krigens regler

OVER HELE VERDEN

vekker påstanden om mishandling av krigsfanger i Irak raseri og avsky. Denne reaksjonen er naturlig og en konsekvens av menneskehetens ønske om å ivareta et minimum av humanitet og moral selv i den verst tenkelige situasjon - krig. Verden har blitt enige om å følge et regelsett som i konfliktsituasjoner skal beskytte dem som ikke, eller ikke lenger, tar del i krigføringen. Sivile, syke og sårede og krigsfanger er beskyttet, og skal ikke utsettes for angrep. Når disse reglene brytes, har alle en plikt til å reagere.

Vi lever i en utfordrende tid når det gjelder å holde på sentrale prinsipper for regler i krig. Krigsretorikken er støyende og hard og flere har hevdet at de disse prinsippene ikke kan komme til anvendelse i den såkalte «krigen mot terror». Mellom godt og vondt finnes det ikke noe rom, blir det sagt. Her er Røde Kors fundamentalt uenig. Det er viktigere enn noen gang å verne om internasjonal humanitær rett som utgjør felles spilleregler i krig. Reaksjonene etter medieoppslagene den siste tiden underbygger denne påstanden.

Menneskerettigheter, flyktningerett og internasjonal humanitær rett utgjør samlet sett en beskyttelse for enkeltindivider, spesielt i nødssituasjoner der mennesket er mest sårbart. Etableringen av dette omfattende regelverket hvor ingen stater er over loven og ingen personer faller utenfor, er et stort humanitært fremskritt. Når denne delen av folkeretten blir riktig anvendt er den et av de viktigste verktøyene det internasjonale samfunnet har for å bevare internasjonal orden og stabilitet og sikre enkeltpersoners verdighet.

KONFLIKTPARTENE

i Irak og i Midtøsten, i Colombia eller på Haiti er alle forpliktet til å respektere internasjonal humanitær rett. Disse reglene angir midler og metoder som er tillatt i krig og gir beskyttelse til personer som er berørt, uansett bakgrunn og motiv for konflikten. Målsetningen er å forhindre og avhjelpe menneskelig lidelse, og bestemmelsene gjelder alle parter i konflikten, uavhengig av lovligheten til å gå til krig. For internasjonal humanitær rett og den beskyttelse den gir, finnes det ikke rettferdig eller urettferdig krig.

Hva er så disse reglene og prinsippene? Først og fremst er de et krav om å spare ikke-stridende fra konfliktens konsekvenser. Dette krever et prinsipp om å kunne skille mellom stridende og sivile. Respekten for denne hjørnesteinen i humanitærretten er ikke like stor i alle konflikter og det får store konsekvenser.

Prinsippet om proporsjonalitet krever at de stridende unngår å angripe militære mål dersom det er antatt at dette vil medføre tilfeldig tap av sivile liv eller ødeleggelse av sivile gjenstander, som vil overstige den konkrete og militære nytten som er forventet av angrepet.

De stridende må også begrense de midler og metoder som kan tas i bruk for å skade fienden. Internasjonal humanitær rett forbyr bruken av midler og metoder som vil forårsake overflødig skade eller unødig lidelse. Dette generelle forbudet er blitt nedfelt i diverse traktater som forbyr bruken av visse typer våpen.

KONVENSJONENE GIR

også et minimum av beskyttelse til stridende som blir tatt til fange, er syke eller sårede og til sivile som er internert, fordrevet eller befinner seg på okkupert område. Fangene etter krigen i Afghanistan har krav på fundamentale juridiske garantier. Genève-konvensjonene med sine tilleggsprotokoller er ikke et hinder for rettferdig rettsoppgjør. Den sier derimot at det er nødvendig med en rettslig prosess og human behandling av fanger. Disse grunnleggende prinsippene har ikke gått ut på dato, men er absolutt relevante og dekkende i dagens moderne konflikter. Humanitærrettens bestemmelser er resultatet av en vanskelig balansegang mellom militær nødvendighet og menneskelig verdighet, mellom staters sikkerhet og enkeltmenneskets beskyttelse. Over det siste århundret har internasjonal humanitær rett bevist sin evne til utvikling og tilpasning til nye realiteter. Bare over det siste tiåret har vi vært vitne til etableringen av internasjonale domstoler som skal sikre rettsforfølgning av mennesker anklaget for krigsforbrytelser.

Vi har avtaler som begrenser eller forbyr visse typer våpen og statene forhandler nå om instrumenter som skal begrense de enorme humanitære konsekvensene av eksempelvis klasebomber.

DENNE UTVIKLINGEN

er lovende, men det gjenstår store utfordringer. Mange av dagens konflikter er ikke internasjonale, og lovverket som regulerer disse er på langt nær så godt utbygd som for internasjonale konflikter. Det internasjonale samfunnet må enes om midler og metoder som sikrer at alle væpnede organiserte grupper overholder reglene og ansvarliggjøres for sine handlinger.

Vi må være vaktsomme rundt utviklingen av nye våpen. Røde Kors frykter de katastrofale konsekvensene en fremtidig eventuell utstrakt fiendtlig bruk av bioteknologi og er skuffet over de resultatløse diplomatiske forhandlingene for å styrke konvensjonen om biologiske våpen. Historien har vist oss at lover og regler mot våpentyper kommer først etter at våpnene er tatt i bruk. Vi appellerer derfor til politiske og militære myndigheter om å sikre at normene som forbyr fiendtlig bruk av biologiske våpen respekteres, og at man iverksetter effektiv kontroll i forhold til bioteknologiske oppfinnelser som kan være farlige og fiendtlige.

Økt respekt for internasjonal humanitær rett i praksis er en av de største utfordringene det internasjonale samfunn står over for i vår tid. Uten større respekt for de eksisterende reglene på slagmarken er effekten av eksisterende og nye bestemmelser begrenset. Den viktigste og enkleste måten å sikre større respekt på, er å spre kunnskap - både til myndighetene og de væpnede styrker, men også til befolkningen generelt.

EN ANNEN VIKTIG

og helt nødvendig forebyggende virksomhet er gjennomføringen av internasjonale konvensjoner og avtaler i nasjonal lovgivning og militære manualer. Respekt for reglene i krig må øves inn i fredstid. Dette er også helt sentralt for å sikre at stater er bevisste sitt ansvar for å straffeforfølge brudd på humanitærretten.

I konflikt er det avgjørende at man mobiliserer alle som kan bidra til å fremme større respekt for reglene. Tilstedeværelsen av ICRC - delegater som har dialog med alle parter er et viktig bidrag. Men etter fellesartikkel 1 i Genève-konvensjonene og deres tilleggsprotokoller har alle stater forpliktet seg til å respektere og sikre respekt for konvensjonens bestemmelser under alle omstendigheter. Dette betyr at stater som ikke deltar aktivt i konflikten har et ansvar for å sikre at de krigførende parter respekterer regelverket.

Den endelige prøven på det internasjonale samfunnets vilje til å anerkjenne eksisterende humanitærrettslige bestemmelser, vil være deres konkrete handlinger i dagene, ukene og årene fremover. Røde Kors- bevegelsen vil utrettelig fortsette arbeidet for å sikre at internasjonal humanitær rett respekteres i alle land. For å lykkes i vårt felles ønske om en mer human verden er det avgjørende at alle, både stater og enkeltindivider, har større kunnskap om, og høyere respekt for, internasjonal humanitær rett.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.