I sitt innlegg 05.01 tar Mehmet Kaan Inan Høyres løsninger på voldsutfordringene i skolen i forsvar. Inan hevder at bortvisning – eller «sterkere lut» – er viktig for å vise elevene at uønsket atferd får alvorlige konsekvenser. Slik sikres et tryggere lærings- og arbeidsmiljø. Det er flere problematiske sider ved denne argumentasjonen, ikke minst fra et barnerettighetsperspektiv.

Mange av elevene som er involvert i alvorlige voldssaker er ikke ukjent med verken sterk lut eller straff og sanksjoner. Dette er elever som møter inngripende tiltak ofte, noen daglig, og mange fra svært ung alder. Det er blant de aller yngste barna, 6–12 år, det registreres flest hendelser. Flere av disse opplever å isoleres fra klassefellesskapet i kortere og lengre perioder, og mange følges opp av assistenter eller miljøarbeidere uten pedagogisk grunnutdanning.

Opplæringsloven, som ble endret med Høyre i regjering, slår ettertrykkelig fast at alle elever har rett til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elever med lærevansker, atferdsutfordringer eller annen sårbarhet har en ekstra beskyttelse i lovverket, og kommunen har plikt til å sikre at loven følges og at ansatte har kjennskap til denne. Overordnet del til det nye læreplanverket, også innført med Høyre i regjering, stiller høye krav til skolens verdigrunnlag og positive elevsyn.