DEBATT

Toppmøtet i Glasgow:

Retorikk foran politikk

Oppfordringen fra Glasgow er tydelig: Kan Norge øke sitt klimamål? Vi når ikke det globale temperaturmålet ved bare å sette mål om utslippskutt.

VANSKELIG: Det er ingen enighet om hvilke prinsipper som bør legges til grunn for å fordele utslippskutt på en rettferdig måte. Det finnes derimot mange forslag. Noen tar utgangspunkt i historisk ansvar, andre i rikdom eller i kapasitet, skriver kronikkforfatteren. Her holder aktivister en narrebegravelse for klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Paul Ellis / AFP
VANSKELIG: Det er ingen enighet om hvilke prinsipper som bør legges til grunn for å fordele utslippskutt på en rettferdig måte. Det finnes derimot mange forslag. Noen tar utgangspunkt i historisk ansvar, andre i rikdom eller i kapasitet, skriver kronikkforfatteren. Her holder aktivister en narrebegravelse for klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Paul Ellis / AFP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Steffen Kallbekken
Steffen Kallbekken Vis mer

Bør Norge øke sitt klimamål etter toppmøtet i Glasgow? Klimatoppmøtet ber alle land sette mer ambisiøse klimamål. Følger Norge oppfordringen?

UHELDIG: Det ble en interessant seanse da Tysklands forbundskansler Angela Merkel og dronning Margrethe skulle hilse på hverandre. Vis mer

Etter to utmattende uker i Glasgow kom forhandlere fra hele verden fram til enighet seint lørdag kveld. De ble enige om at de rike landene skal minst doble finansiering av klimatilpasning i fattige land fram til 2025. De ble enige om et regelverk for kvotehandel. De ble ikke enige om å opprette et fond for å håndtere tap og skade som en følge av klimaendringer, til stor misnøye fra mange utviklingsland.

Blant de mange beslutningene som ble tatt, og ikke tatt, er det spesielt en som kan ha stor betydning for Norge: Alle land bes om å styrke sine klimamål i løpet av neste år slik at de er i tråd med målene i Parisavtalen. Hvor kommer den oppfordringen fra og hva bør den bety for Norge?

Vi spoler tilbake til 2015. Da ble verdens land enige om Parisavtalen som setter som et mål å begrense oppvarmingen til godt under to grader og helst 1,5 grad. Avtalen sier ikke noe om hvilke klimamål hvert land skal ha. Det skal bestemmes nasjonalt. Utfordringen var åpenbar. Hvordan er det mulig å sikre at sluttsummen blir stor nok når alle får bestemme selv hvor mye de vil bidra med?

Forhandlerne visste at summen av nasjonale bidrag ikke var nok til at det globale målet kunne nås. Løsningen var at alle land må oppjustere sitt klimamål hvert femte år. Det skulle skjedd for første gang i fjor, men den tidsfristen ble et av mange offer for koronapandemien. Derfor kom syretesten på om Parisavtalen fungerer først nå: Økte landene sine klimaambisjoner?

Norge holdt den opprinnelige tidsfristen og meldte i februar 2020 at vi vil kutte utslippene med 50-55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990. EU sa at de vil kutte med 55 prosent sammenliknet med 1990. Kina annonserte at de skal bli karbonnøytrale innen 2060, mens USA meldte at de vil kutte 50-52 prosent sammenliknet med 2005. Under møtet i Glasgow kunngjorde India at de skal bli karbonnøytrale innen 2070 og økte andelen fornybar energi til 50 prosent i 2030.

Summen av alle de nye 2030-målene er at vi er på vei mot en oppvarming på rundt 2,4 grader. Dersom landene i tillegg innfrir de mer luftige løftene om å bli karbonnøytrale eller ha netto null utslipp rundt midten av århundret så styrer vi mot en oppvarming på rundt 1,8 grader. For et drøyt år siden viste de samme analysene tall som var 0,2 til 0,3 grader høyere. Det er en betydelig forbedring på bare et år. Men det er fortsatt ikke nok til å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. De langsiktige løftene har økt mer enn de kortsiktige. Retorikken løper foran politikken.

Dette erkjente forhandlerne i Glasgow. Det var derfor de besluttet at alle land skal bes om å styrke sine klimamål allerede neste år, og ikke først i 2025 slik planen egentlig var.

Hva betyr det at Norge skal ha et klimamål som er i tråd med målene i Parisavtalen? Slutterklæringen fra Glasgow sier at de globale utslippene må reduseres med 45 prosent innen 2030 sammenliknet med nivået i 2010. Det norske klimamålet er omtrent på det nivået. Men alle land må i gjennomsnitt kutte utslippene med 45 prosent, og Norge er ikke et gjennomsnittlig land. Parisavtalen er tydelig på at rike land har et større ansvar for å kutte utslipp.

Det er ingen enighet om hvilke prinsipper som bør legges til grunn for å fordele utslippskutt på en rettferdig måte. Det finnes derimot mange forslag. Noen tar utgangspunkt i historisk ansvar, andre i rikdom eller i kapasitet. I 2014 vurderte jeg sammen med fire andre forskere hva som ville være Norges klimaansvar dersom verden skulle begrense oppvarmingen til to grader. Svaret vi fant, når vi ikke la grunn et bredt sett av ulike rettferdighetsprinsipper, var at Norge burde ta ansvar for utslippskutt som var et sted mellom 50 og 600 prosent av våre egne utslipp. En ny vurdering med 1,5-gradersmålet som utgangspunkt ville resultert i et enda større ansvar for å kutte utslipp.

Norge kan ikke kutte utslippene med mer enn 100 prosent, og vi kan ikke gjøre det innen 2030. Vi kan øke opptaket av karbon noe, men mest av alt peker så høye tall mot et ansvar for å bidra til utslippskutt også i andre land. Vi kan betale for utslippskutt i andre land. Vi kan også utvikle løsninger som andre land kan ta i bruk. Løsninger er ikke bare teknologi, men også de politiske virkemidlene, infrastrukturen, forretningsmodellene og atferdsendringene som må til for å kutte utslipp på en måte som næringsliv og befolkning lever godt med over tid.

Oppfordringen fra Glasgow er tydelig: Kan Norge øke sitt klimamål? Vi når ikke det globale temperaturmålet ved bare å sette mål om utslippskutt. Vi når det ved å kutte utslipp. Når regjeringen og Stortinget skal svare på oppfordringen fra Glasgow så bør de se på utslippsmålet, slik som de blir bedt om, men de bør også gi et godt svar på hva mer vi kan gjøre for å faktisk kutte utslipp – i Norge og i andre land.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer