Riksadvokaten bekreftet fredag at verktøyene politiet har hevdet å miste med rusreformen, er ulovlige allerede i dag. Ikke bare skal mobiltelefon og bolig ikke lenger ransakes i brukersaker; urin- og blodprøve skal heller ikke tas av brukerne utenom ved ruskjøring. Dette har politiet til nå gjort selv om Politidirektoratet har sagt at det kan være uforholdsmessig. Nå er det slutt.

Dette innebærer at politiet ikke lenger kan bevise narkotikabruk i de fleste tilfeller, siden straffbare forhold må bevises ut over rimelig tvil. Uten tvungne rusprøver kan politiet bare vurdere om noen er synlig ruspåvirket, hvilket kan gi skjellig grunn til mistanke, men ikke er fellende bevis.

Ikke-åpenlyst narkotikabruk vil dermed være konsekvensfritt heretter så lenge brukerne ikke tilstår eller har mer stoff på seg. Dette er mye mer liberalt enn regjeringens rusreform, der sannsynlig ruspåvirkning utløser en plikt til å møte til rådgivning, og brudd på denne plikten straffes med gebyr.

Samtidig løser ikke Riksadvokatens klargjøring alle problemene rusreformen hadde løst: Frykt for straff vil fremdeles heve terskelen for å ringe 113 ved overdoser, og bostedsløse og trangbodd ungdom vil fremdeles kunne straffes for åpenlyst rusmiddelbruk. Rettstilstanden nå er i så måte det verste av to verdener: Et forbud uten preventiv effekt, men med stadige skadevirkninger.