KOMMENTARER

AstraZeneca-vaksinen:

Riktig beslutning om vaksinen

Grundige vurderinger av vaksiners bivirkninger er avgjørende for tilliten til helsevesenet og kampen mot covid-19. Derfor var det riktig av Folkehelseinstituttet (FHI) å sette AstraZeneca-vaksinen på vent til 15. april.

VAKSINER: Når det gjelder vaksiner følger myndighetene en skarp faglig linje. Det er mest betryggende, skriver Dagbladets kommentator. FOTO: Reuters / NTB
VAKSINER: Når det gjelder vaksiner følger myndighetene en skarp faglig linje. Det er mest betryggende, skriver Dagbladets kommentator. FOTO: Reuters / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 119 000 +312
innlagt107 -3
døde 774
påvist smittet 163 000 000+627.5K
døde 3 370 000 +11.6K
Se mer

Smittetallet i Norge er fremdeles meget høyt og det haster med å få vaksinert befolkningen. Det finnes ikke noen annen metode som kan stanse viruset. Det er et stort prosjekt som er helt avhengig av at folk slutter opp om vaksineprogrammet. Frykt eller mistillit kan i verste fall ødelegge eller begrense effekten av vaksinene.

ASTRAZENECA: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, mener det er viktig at man får tid til å vurdere AstraZeneca-vaksinen. Video: Dagbladet. Vis mer

I et slikt perspektiv er det fornuftig å foreta ytterligere undersøkelser av mulige bivirkninger av vaksinen fra AstraZeneca. Kunnskapsgrunnlaget rundt dette er ennå ikke godt nok. Utgangspunktet er tre dødsfall som settes i forbindelse med denne vaksinen.

Det er ikke påvist en direkte årsakssammenheng, men undersøkelser foretatt på Rikshospitalet viser at det er sannsynlig at vaksinen utløste en sjelden kombinasjon av blodpropp, blødninger og et lavt antall blodplater.

Ordene som medisinerne bruker i disse sakene er viktige. «Sannsynlig» er bare en foreløpig hypotese som passer med pasientenes symptombilde. Som FHIs vaksineekspert Sara Watle sier til VG: «Det er en uklar årsakssammenheng. Vi vet fortsatt ikke om det skyldes vaksinen, men det er det som undersøkes nå.»

«Sannsynlig» eller «grunn til å anta» er ikke det samme som at det foreligger en endelig konklusjon. Det avgjørende er å finne ut hva som var den utløsende årsaken til at de rammede pasientene fikk sterke immunreaksjon som i tre, kanskje fire, tilfeller førte til dødsfall.

Før denne sammenhengen er klarlagt vil vaksinens bivirkninger være usikre. Videre bruk, for eksempel i aldersgrupper med mildere immunrespons (eldre), er avhengig av større sikkerhet om denne type bivirkninger.

Sverige, Finland og Island har tatt opp igjen vaksinering med AstraZeneca, men bare på eldre personer. Ifølge FHI-direktør Camilla Stoltenberg kan en slik løsning også bli aktuell i Norge dersom bruken av AstraZeneca igjen tillates.

Fram mot midten av april vil Norge samarbeide tett med Danmark som også har stanset vaksinen i påvente av mer informasjon om bivirkningene. Det vil også bli innhentet opplysninger fra land der AstraZeneca-vaksinen er benyttet i stort omfang. 17 millioner doser er for eksempel satt i Storbritannia.

I Norge har 121 800 personer fått vaksinen fra AstraZeneca ifølge FHI. De fleste av disse jobber i helsevesenet. Denne spesielle sammensetningen av vaksinerte, ikke minst når det gjelder alder, kan ha betydning for at Norge er det landet som har flest pasienter med bivirkninger knyttet til blodpropp.

Ifølge direktør Audun Hågå i Legemiddelverket kan det også skyldes at det er enklere å få oversikt over tilfellene i Norge enn i andre land. Både fordi Norge er lite, og fordi tilfellene er blitt samlet på Rikshospitalet.

Noen mener det er kritikkverdig - eller underlig - at Norge velger en annen vei enn mange andre europeiske land når det gjelder vaksinen fra AstraZeneca. Det blir antydet at vi er mer forsiktige av politiske hensyn, og at vi tåler mindre enn folk i andre land.

En slik kritikk overser at norske myndigheter har det hele og fulle ansvar for alle helsetiltak i Norge. Avgjørelsene tas her, selv om vi også er med i mange former for internasjonalt samarbeid. Da er det naturlig å lytte til landets meste erfarne fagfolk i spørsmål som for eksempel gjelder vaksine. Det er ingen grunn til å tro at våre fagmiljøer ligger noe tilbake for andre land.

Det er jo dessuten lett å tenke seg hva som ville kommet av kritikk dersom regjeringen overkjørte det norske fagmiljøet og heller valgte å lene seg bare på EU eller Verdens helseorganisasjon (WHO).

Så langt har den norske modellen for håndtering av pandemien vist seg å være nokså solid. Kombinasjonen av tydelige faglige råd og politiske beslutninger fungerer godt. Det betyr ikke at alt er gloria. Handlingsviljen når det gjelder nasjonale tiltak har vært nølende og usikker. Her spiller nok politiske og økonomiske forhold en stor rolle.

Når det gjelder vaksiner følger myndighetene en skarp faglig linje. Det er mest betryggende.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer