DEBATT

Riv ned reklameskjermene

Det pågår et våpenkappløp om vår oppmerksomhet. Vi må nå anstrenge oss for ikke å bli forstyrret.

AMERIKANSKE TILSTANDER: Folk er ganske hjelpesløs overfor storskjermene, her fra New York. Foto: Berit Roald / NTB
AMERIKANSKE TILSTANDER: Folk er ganske hjelpesløs overfor storskjermene, her fra New York. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sebastian Watzl
Sebastian Watzl Vis mer
Anders Nes
Anders Nes Vis mer

De som er ute og reiser i sommer eller vandrer rundt i større byer vil bli utsatt for en stadig vanligere avledningsmanøver. Ikke fra lommetyver, men fra noe annet som vil stjele din oppmerksomhet. I kjølvannet av de små skjermene som har lagt beslag på våre lommer og hender brer nemlig nå langt større skjermer om seg på stasjoner, flyplasser, togkupeer, torg, og andre offentlige plasser. Der reklameplakater før regjerte saktmodig er skjermene på hugget med sine animerte budskap.

REAGERER: Dette reklameskilter for treningssenteret 24Fitness i Oslo sentrum skaper reaksjoner. Bilder og video: NTB/Instagram. Reporter: Magnus Paus Vis mer

Det er et våpenkappløp om vår oppmerksomhet. Plakater blir tydeligvis for tregt overfor folk med nesa i mobilen. Med sin omskiftelighet er skjermene mer fengende - og fangende. Det har sine ulemper for den som vil forbli mentalt på frifot. Mens mobilen kan stappes i lomma, står den enkelte ganske hjelpesløs overfor storskjermene. Rådet om å «se en annen vei» er lite til hjelp når skjermene er på alle bauger og kanter, eller når man, ved å se bort, ikke får med seg slike vesentlig ting som når T-banen man venter på kommer.

Det har trolig vært fordelaktig i vår evolusjonshistorie at brå bevegelser i synsfeltet fanger oppmerksomhet. De kan skyldes farlige ting som kan treffe oss, eller nyttige ting vi vil fange (f.eks. et byttedyr). Et viktig poeng her er at vår oppmerksomhet tiltrekkes enten vi vil eller ei. Vi må ikke bestemme oss for å bli oppmerksomme på brå bevegelser. Vi må tvert imot anstrenge oss for ikke å bli forstyrret.

Annonsører har fått dette med seg. Veien til minner, ønsker og innkjøp går via oppmerksomhet. Man kan tenke på det som et slags filter informasjon må gjennom for å huskes og videreforedles. Men å oppfatte oppmerksomhet kun som et slikt filter er å undervurdere dens betydning. I den grad vi overhodet kan regjere over våre tanker og prosjekter, kan vi det blant annet i kraft av oppmerksomhet. I korthet: oppmerksomhet muliggjør frihet.

Filosofen Paul Ricoeur, en av sist århundres toneangivende tenkere, vektla hvordan frivilligheten hos våre valg reflekterer frivilligheten hos den samtalen vi fører med oss selv. Han skriver, «I oppmerksomhet består hele min makt når jeg samtaler med meg selv». Et halvt århundre tidligere slo en av psykologifagets grunnleggere, William James, fast: «Viljens essensielle bidrag, når den er mest frivillig, er å være oppmerksom på et besværlig objekt å fastholde det for vårt sinn.»

Senere forskning tyder på at James og Ricoeur var inne på noe. Et berømt eksperiment undersøker barns evne til å motstå en kjeks for derved å få to enda bedre marshmellows senere. Barn som lykkes underholder seg gjerne med å synge sanger, lage små spill, e.l., og sørger slik for avlede eller altså styre sin oppmerksomhet. Andre studier bekrefter at oppmerksomhet er sentralt for selvkontroll. Oppmerksomhet influerer ikke bare hvordan vi danner våre preferanser, men viser seg i hvordan de settes ut i livet. Den rettleder våre handlinger bokstavelig talt i gjerningsøyeblikket. Oppmerksomhet er en slags livsredaktør: den setter noe i forgrunnen, på tilværelsens førsteside, mens annet henvises til bakgrunnen. Mange detaljer er ennå uklare, men det er bred enighet i psykologi, filosofi, og nevrovitenskap om at oppmerksomhet er avgjørende for den tanke- og handlefrihet som kjennetegner oss som mennesker.

Tosidigheten ved oppmerksomhet, som både grunnleggende for frihet men egnet til å fanges ufrivillig, er noe vi må ha klart for oss når vi skal tenke prinsipielt om reklame.

Retten til frihet må, om den skal være noe verdt, føre med seg vern om våre oppmerksomhetsevner. Det er ikke snakk om å gjøre krav på en ubegrenset rett til ikke å bli forstyrret (akkurat som det ikke finnes noen ubegrenset rett til å gjøre som man vil). Poenget er at det skal være strenge rammer på hva som utgjør en tilstrekkelig grunn til å gripe inn og svekke noens evner til å styre sin oppmerksomhet.

Sammelign en brannbil på utrykning med en iskrembil på salgstokt. Den første har opplagt tilstrekkelige grunner til å påtvinge seg vår oppmerksomhet. Er sistnevntes salgsmotiver nok? Å betvile det er ikke å si at kommersielle interesser aldri legitimerer å fange noens oppmerksomhet - ikke engang med en uskyldig plakat. Det er heller å invitere til grundig tenkning om forholdsmessighet.

Slike betraktninger om forholdsmessighet, og den høye lista som i utgangspunktet skal ligge på å tiltvinge seg folks oppmerksomhet, tilsier strengere regulering av reklameskjermer på offentlig plass. Størrelsen og utbredelsen av skjermene og hyppigheten til deres visuelle krumspring gjør det anstrengende ikke å bli distrahert. Å unngå slike offentlige plasser (slik som man for eksempel kan velge å unngå reklame-TV) har selvsagt uholdbare kostnader for den enkelte. Kostnadene for annonsørene ved å bruke andre kanaler er derimot overkommelige, bl.a. fordi ingen enkelt annonsør påføres noen konkurranseulempe.

Distraksjoner fra storskjermer på ferien eller ute i byen kan umiddelbart virke som en liten ting. Men tilsynelatende småting har av og til en underkjent kraft. Når skjermene klenger seg på oss er de både uttrykk for og pådrivere i den oppmerksomhetsøkonomien som gjennomsyrer vår tid. Å mobilisere til motstand mot kolonisering av vår oppmerksomhet er å mobilisere til vern om noe så grunnleggende som våre evner til å tenke fritt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer