DEBATT

Rasisme i fotballen

Røde kort er ikke nok

Vi trenger fortsatt kampanjer, men like viktig er det å ha et fokus på årsakene til at tribunerasismen skjer. Hvilke holdninger innehar vi som muliggjør dette?

#STOPP RASISMEN: Forrige serierunde brukte spillere, trenere og dommere i eliteserien et rødt kapteinsbind med teksten #STOPP. Her er Kristiansunds Andreas Hopmark under kampen mot Rosenborg. Foto: Svein Ove Ekornesvg / NTB
#STOPP RASISMEN: Forrige serierunde brukte spillere, trenere og dommere i eliteserien et rødt kapteinsbind med teksten #STOPP. Her er Kristiansunds Andreas Hopmark under kampen mot Rosenborg. Foto: Svein Ove Ekornesvg / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Philip Rynning Coker
Philip Rynning Coker Vis mer
Magnus Winterstø
Magnus Winterstø Vis mer

Forrige serierunde brukte spillere, trenere og dommere i den norske eliteserien et rødt kapteinsbind med teksten #STOPP. NFF sier at bindet er et symbol på at alle er kapteiner i kampen mot rasisme.

Vålerengas Ousmane Camara ble utsatt for rasistisk hets av en vakt under forrige søndags kamp mellom Vålerenga og Sandefjord. «Jeg blir sjokkert og veldig, veldig lei meg», sier den tidligere Vålerenga-spilleren Freddy dos Santos, som er prosjektleder for den pågående kampanjen «STOPP!»

Kampanjer som dette kan fungere for å sette søkelyset på problemet, spørsmålet er om dette tar tak i grunnene til at tribunerasismen skjer.

#STOPP RASISMEN: Forrige helg brukte spillere, trenere og dommere i eliteserien et rødt kapteinsbind med teksten #STOPP. Her er Vålerenga på besøk hos Sandefjord, Ousame Camara, nr 3 bak f.v., fikk rasistisk hets mot seg under kampen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB
#STOPP RASISMEN: Forrige helg brukte spillere, trenere og dommere i eliteserien et rødt kapteinsbind med teksten #STOPP. Her er Vålerenga på besøk hos Sandefjord, Ousame Camara, nr 3 bak f.v., fikk rasistisk hets mot seg under kampen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB Vis mer

På elitieserien.no står det: «Nå sier Fotball-Norge et rungende STOPP! i kampen mot rasisme på baner og tribuner». Men den verste rasismen i fotball kommer ikke nødvendigvis fra tribunen. Fotballen spilles ikke i et vakuum. Rasisme er ikke først og fremst et problem på tribunen, men i samfunnet vi lever i.

Med andre ord, holdningene og antakelsene som muliggjør nettopp det å rope ut stygge utsagn har ikke først og fremst røtter i fotballen. Men de kommer til syne også i fotballen. Et bind rundt armen øker terskelen for å handle rasistisk, men endrer ikke nødvendigvis holdninger.

Om vi skal klare å få bukt med rasismen og diskrimineringen i samfunnet, er vi nødt til å anerkjenne at vi har holdninger som kan være vanskelige å se. Å bli kalt skjellsord med rasistisk fortegn, er enklere å forholde seg til fordi det er lett å se, og lett å ta avstand fra.

Strukturell rasisme og diskriminering er vanskeligere å gjøre noe med fordi det er mindre synlig, men det betyr ikke at det er mindre viktig. For eksempel skrev Stavanger Aftenblad i juni i år om tidligere LSK- keeper Arnold Origi. Origi forteller at han i en tidligere klubb hadde fått høre at de ikke ville ha afrikanske keepere fordi de ikke var til å stole på.

Se for deg at rasisme er som et isberg. Det vi kan se over vannoverflaten er den åpenbare rasismen, for eksempel fra tribunen, med utsagn som: «Jævla neger», «typisk afrikansk dumhet». Men den største delen av isberget er under vann.

Teoretisk og faglig kan alle forstå like mye om rasisme, men fenomenet handler også om opplevelser og følelser, derfor er det også viktig å gi rom til menneskene som opplever rasismen på kroppen. Disse følelsene og opplevelse er noe av det som skjuler seg under vannoverflaten.

Mangfold kan være et stikkord. Med tanke på de siste sesongenes rasismesaker på engelske tribuner, sommerens fokus på rasisme i media, og nå to rasisme-saker på norske fotballbaner: Kunne redaksjonene som dekker både norsk og internasjonal fotball, TV2 og Eurosport, hatt flere gjester og intervjuobjekter som selv har opplevd rasisme?

På den måten kunne vi fått muligheten til å høre hvordan det påvirker spilleren, eller flere. Man kunne da også brukt litt tid på koble opplevelsene på fotballbanen og ellers i livet, for å vise hvordan rasismen oppleves fra et minoritetsperspektiv.

Eller enda bedre, media kunne ansatt flere med minoritetsbakgrunn, som dekket for eksempel fotball. Da får man mangfold i vinkling på sakene, og man får reportere og kommentatorer som selv kanskje har opplevd det samme. Og som da kan formidle hendelsen på en annen måte enn de som aldri har opplevd dette. Vi får også fortalt en annen historie, en historie der man har nyhetsankere, reportere og eksperter i flere hudtoner. Dette kan være et viktig virkemiddel for å utfordre noen av holdningene og antakelsene som legitimerer rasismerop fra tribunen.

I norske fotball-studioer glimrer mangfoldet med sitt fravær. Problemet blir fort forenklet til noe majoritetsbefolkningen kan håndtere uten å måtte møte seg selv i døra i altfor stor grad, ved at vi bare fokuserer på symptomene og overser årsaken.

Vi trenger fortsatt kampanjer, men like viktig er det å ha et fokus på årsakene til at tribunerasismen skjer. Hvilke holdninger innehar vi som muliggjør dette? Hva er sammenhengen mellom rasisme i fotballen og samfunnet for øvrig? Går vi glipp av noe når dekningen av rasisme i fotballen konsekvent skjer i en ramme av hvite journalister, ankere og reportere?

Vi bør lytte til de som peker på våre egne blindsoner når det gjelder fordommer og hvor fordommene kommer fra. De som dekker fotball kan bruke mer tid på å dekke problemet grundig, blant annet ved å invitere flere spillere, eks-spillere og andre som har opplevd rasisme. At man igjen ser behov for en rasisme-kampanje i fotballen, bør være et godt insentiv til å stille noe dypere spørsmål.

Vi må komme oss forbi røde kort og kapteinsbind.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer