DEBATT

Rusreformen og pårørende

Rusproblemer rammer hele familien

Mange pårørende til rusavhengige er redde for å be om hjelp. De er redde for å bedra sine nærmeste og resultatet blir at de i stedet bedrar seg selv.

Vi trenger mer kunnskap og tverrfaglig kompetanse om rusavhengighet og pårørendeproblematikk. Kun på den måten kan vi klare å fange opp og hjelpe de som lider, skriver artikkelforfatteren. Her fra Oslo. Foto: Berit Keilen / Scanpix NTB
Vi trenger mer kunnskap og tverrfaglig kompetanse om rusavhengighet og pårørendeproblematikk. Kun på den måten kan vi klare å fange opp og hjelpe de som lider, skriver artikkelforfatteren. Her fra Oslo. Foto: Berit Keilen / Scanpix NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Hvorfor har ikke pårørende fått en stemme i den nye rusreformen?

Ingen i regjeringens rusreformutvalg representerte pårørende til rusavhengige. I forslaget til ny rusreform har pårørendeproblematikken heller ikke blitt belyst. Dette til tross for at det finnes opp mot 400 000 som lever med rusproblemer i familien.

Camilla Lunde. Foto: Privat.
Camilla Lunde. Foto: Privat. Vis mer

Mange pårørende opplever svekket helse, sykdom og uførhet. De lever med psykiske og fysiske kroniske plager, som et resultat av kontinuerlig frykt, skam, ansvar, selvutslettelse og skyld. Risikoen for vold er også høyere i familier med rusproblemer og mange erfarer at sosiale relasjoner og nære bånd i familien blir svekket, blant annet fordi konflikt- og stressnivået er høyt.

Barn som vokser opp med rusavhengige foreldre har økt risiko for dårlig psykisk og fysisk helse, egne rusmiddelproblemer og tidlig død. De bærer kontinuerlig på bekymringer som ligger utenfor deres kontrollmulighet og tar et ansvar som barn verken kan eller skal ta.

Mange pårørende er redde for å be om hjelp. De er redde for å bedra sine nærmeste og resultatet blir at de i stedet bedrar seg selv. Mange av dem som oppsøker helsehjelp nevner heller ikke rusproblemene i familien som årsak til at de sliter, av frykt for blant annet konsekvenser ved kriminalisering.

For kriminalisering betyr, i tillegg til straff, et betydelig inngrep i den enkeltes privat- og familieliv. Dette bidrar også til skam, stigmatisering, utenforskap, redsel og begrensede fremtidsmuligheter. En rusreform hvor kriminalisering er gjeldene, bør derfor inneholde krav til helsevesenet om bedre oppfølging av pårørende.

IKKE OVER: Coronapandemien er ikke over ennå, sier direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg. Reporter: Frode Andresen. Video: Edward Stenlund Vis mer

Til dette trenger vi mer kunnskap og tverrfaglig kompetanse om rusavhengighet og pårørendeproblematikk. Kun på den måten kan vi klare å fange opp og hjelpe de som lider. Fastleger og annet helsepersonell må ha nok kunnskap og trygghet til å vite når de skal spørre om pasienten er i nær relasjon med en som har rusproblemer. De må også ha kjennskap til pårørendetilbud som finnes.

De som jobber direkte med rusavhengige må oppfordre pasienten til å involvere pårørende i behandlingen, og de pårørende må integreres i pakkeforløpene for psykisk helse og rus, slik pårørendestrategien «Vi-de pårørende» foreslår.

Det er på tide at vi tar pårørendeproblematikken på alvor, for rusproblemer rammer ikke bare den avhengige, men hele familien.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer