DEBATT

Rusreformen

Rusreformen er Arbeiderpartiets politikk

Det er Arbeiderpartiet som inntil nylig staket ut kursen for rusreformen.

RUSREFORMEN TRENGS: Rusreformen er Arbeiderpartiets politikk. Og er det noe rusdebatten har vist, så er det at rusreformen trengs, skriver Snorre Erichsen Skjevrak. Illustrasjonsfoto: Britta Pedersen / DPA / NTB
RUSREFORMEN TRENGS: Rusreformen er Arbeiderpartiets politikk. Og er det noe rusdebatten har vist, så er det at rusreformen trengs, skriver Snorre Erichsen Skjevrak. Illustrasjonsfoto: Britta Pedersen / DPA / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

De siste ukene er det litt for mange folk, som egentlig vet bedre, som har uttalt at rusreformen er noe Unge Venstre-drit fra regjeringen. Men det er det ikke. Tvert i mot er det Arbeiderpartiet som inntil nylig staket ut kursen.

Det var den rødgrønne regjeringen som i 2010 satte ned et utvalg, ledet av Thorvald Stoltenberg, som anbefalte store endringer i ruspolitikken. Stoltenberg var også medlem av Global Commission on Drug Policy, som tar til orde for avkriminalisering og alternativer til straff.

På et landsstyremøte i AUF i 2014 fremmet Linn Kristin Langley Engø og jeg et forslag om avkriminalisering av bruk og besittelse. På landsmøtet senere samme år ble det vedtatt:

«Endre lovverket slik at behandling erstatter fengselsstraff for bruk og besittelse av brukerdoser. Mengdebegrensninger, som er vanlig i mange land, må innføres.»

Arbeiderpartiets landsmøte i 2015 gikk inn for et linjeskift i ruspolitikken. Det ble blant annet vedtatt at:

«Det er vårt grunnleggende syn at rusmiddelavhengighet er et helseproblem. Som må møtes med helsehjelp. Generelt synes imidlertid straffeforfølgning og soning å være lite egnede virkemidler for å stoppe at rusmisbruk utvikler seg.»

I 2016 skrev Hadia Tajik og Torgeir Michaelsen:

«Alle ser nå ut til å være enige om at tradisjonelle straffereaksjoner ikke fungerer mot narkotikaavhengighet. Likevel er bøtestraff ved forelegg den tradisjonelle straffereaksjonen for bruk og besittelse av små kvanta narkotika i dag. Det betyr i praksis gjentatte og til dels hyppige fengslinger, uten at man får gjennomført den nødvendige rehabilitering eller helsehjelp. Personer med rusavhengighet går i dag til grunne i fengslene våre i mangel på hjelp. Slik kan det ikke fortsette.»

I dagens stortingsprogram er det bevilget en hel side til rusreform. På landsmøtet i 2017 ble det blant annet vedtatt:

«Arbeiderpartiet mener at rusavhengighet skal møtes med forsvarlig helsehjelp og sosiale tjenester, ikke bøter og straffeforfølgning. Vi mener derfor det er behov for en større endring av ruspolitikken i neste stortingsperiode.»

I 2017 dannet Arbeiderpartiet del av flertallet i Stortinget som fikk nedsatt rusreformutvalget for å utrede nettopp en rusreform:

«Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener at rusavhengighet skal møtes med forsvarlig helsehjelp og sosiale tjenester, ikke bøter og straffeforfølgning. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en større endring av ruspolitikken i denne stortingsperioden.»

Året etter, i 2018, skriver Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og medlem av helse- og omsorgskomiteen Tellef Inge Mørland:

«Ingen skal være i tvil om Arbeiderpartiets politikk. Dagbladet kan ikke påstå at vi er et hinder for rusreform, når det er vi som har staket ut kursen.»

Rusreformutvalget leverte sin NOU i 2019. Den viser til at forskningen ikke gir bevis for at straff virker - og heller ikke bevis for at avkriminalisering gir økt rusbruk.

Rusreformen er Arbeiderpartiets politikk. Og er det noe rusdebatten har vist, så er det at rusreformen trengs. De siste ukene har det blitt avdekket hvilke ulovlige metoder politiet bruker mot ungdom. Det har blitt fortalt så mange historier om menneskers møte med ruspolitikken. Det er ikke bare dårlig ruspolitikk, men maktovergrep og beinhard klassejustis. Der må Arbeiderpartiet sette foten ned og lede an i en solidarisk rusreform. For hjelp, ikke straff.

Dette innlegget ble først publisert på Facebook.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer