DEBATT

Sosialpolitisk reform

Rusreformen må ikke ofres

Psykologforeningen støtter rusreformen: å erstatte straff med rådgivning og eventuell helsehjelp som reaksjon på illegal rusbruk.

MÅ GJENNOMFØRES: Uenighet og tvil om enkeltelementer i reformen kan ikke stå i veien for en overmoden endring i ruspolitikken, skriver innsenderne. Her legger Guri Melby og Bent Høie fram regjeringes forslag til rusreform med leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen (t.v.) og leder i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Kenneth Arctander Johansen til stede. Foto: Heiko Junge / NTB
MÅ GJENNOMFØRES: Uenighet og tvil om enkeltelementer i reformen kan ikke stå i veien for en overmoden endring i ruspolitikken, skriver innsenderne. Her legger Guri Melby og Bent Høie fram regjeringes forslag til rusreform med leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen (t.v.) og leder i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Kenneth Arctander Johansen til stede. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Håkon Skard
Håkon Skard Vis mer
Mikael J. Sømhovd
Mikael J. Sømhovd Vis mer

Psykologforeningen mener at straff er uhensiktsmessig som reaksjon for å redusere uønsket eller skadelig bruk av ulovlige rusmidler. Dette gjelder for alle grupper av rusbrukere, ikke bare rusavhengige. Kunnskapsgrunnlag fra forskning, klinisk praksis og brukerstemmer, viser at straff kan være særlig kontraproduktivt overfor nye brukere, inkludert barn og unge. Straff, trusler, utstøtelse og knuste drømmer hjelper ingen.

Psykologforeningen er dessuten enig med FN om at personlig rusbruk ikke i seg selv har samfunnsmessige konsekvenser store nok til å tilsidesette personlig integritet og privatliv.

Vi er derfor glade for at regjeringens rusreform ligger tett på rusreformutvalgets forslag både i det generelle og i flere små viktige detaljer. For eksempel ikke lenger tillate avkledning eller tvungne biologiske prøver i forbindelse med visitasjon. Ved mistanke om bruk eller besittelse tillates bare «(…) en ytre besiktigelse av personens kropp, ikke adgang til avkledning av personen som ledd i visitasjonen.» Vi vet at svært mange med problematisk rusbruk har vonde grenseoverskridende opplevelser i livet som gjør tvunget nakenhet eller annen invasjon i privatlivet til en videreføring av traumer.

Vi erkjenner at privatliv noen ganger fortsatt må vike i større saker. Men ikke ved personlig rusbruk.

Sterke virkemidler kan også noen ganger være nødvendig for best å ivareta enkeltpersoners situasjon i forbindelse med rus. Men det finnes allerede lovgivning for dette både for helsetjenesten og barnevern.

POSITIVT: Assisterende direktør i helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, ser lyst på vaksineutviklingen. Programleder: Christian Roth Christensen Vis mer

Titusenvis av barn og unge gjør uheldige valg hvert eneste år. Mange i forbindelse med ulovlige rusmidler. Noen ganger blir hele liv ødelagt på grunn av minimale forseelser og øyeblikks dårlige valg. Andre ganger blir «bare» drømmer forvaltet i stykker med begrensninger i yrkesvalg, eller andre former for stigmatisering og utstøtelse. Ofte har slik strafferettslige forfølgelse vært mer ødeleggende enn rusbruken i seg selv.

Psykologforeningen forutsatte i vår høringsuttalelse at det barnefaglige ivaretas. Vi merker oss derfor at regjeringens forslag velger å overlate til kommunene hvordan de kommunale rådgivningsenhetene skal organiseres. For eksempel vil det være opp til kommunene om oppsøkende tiltak overfor barn og unge skal være en pliktig tjeneste som følge av rusreformen. Samtidig mer enn antydes det heldigvis at slike tjenester vil ligge til krav om forsvarlige tjenester. Vi tror derfor at kommunene vil løse slike utfordringer på en god måte med riktige insentiv og sterke anbefalinger på plass.

Barn og unges situasjon må ha særlig fokus i overgangen og være høyeste prioritet for tjenestene også etter at en reformert ruspolitikk har blitt den nye normalen.

Enkelte aktører har tilsynelatende et sterkt ønske om å beholde straff og sanksjoner som grunnprinsipp overfor nye brukere, utprøvende unge eller rekreasjonsbrukere. Dette forklares gjerne med ønsket om å unngå en økning i bruk av ulovlige rusmidler og påfølgende skadevirkninger. Vi kan dele målsettingen, men virkemidlene virker mot sin hensikt for nettopp disse gruppene, spesielt barn og unge. Stigma og utstøtelse kan sette kjepper i et livshjul.

Vi undres over medieutspill om at reformen vingeklipper politiet. Ikke minst påstanden om at reformen betyr fritt fram for gjengrelatert narkotikavirksomhet. Vi oppfatter ikke lovendringene slik. Reformen åpner for lettere bevisbyrde ved mistanke om ulovlig rus. Det burde gjøre arbeid med avdekking enklere og mer ressursbesparende.

Til gjengutspillene kan man undre seg over om en innskrenking av muligheten til å visitere unge mennesker nakne, eller påtvinge biologiske prøver, er avgjørende våpen i kampen mot gjenger? I så fall er antakelig ikke rusreformen problemet.

Politiet vil fortsatt kunne bruke makt om nødvendig, også i narkotikasaker. Og det er bra. Men de skal altså ikke lengre ha anledning til å bruke makt og pressmidler for å tvinge fram sosiale eller helsemessige endringer i våre barn og unge. Ei heller voksne, ellers lovlydige borgere, som av sine ulike grunner velger andre rusmidler enn alkohol.

Dessverre brukes noen ganger kunnskapsmiljøers tyngde for å understøtte forutinntatte meninger og følelser.

Et hyppig forekommende eksempel er når Folkehelseinstituttets høringsuttalelse tas til inntekt for at en reform sannsynligvis vil føre til økning i bruken av ulovlige rusmidler. Det er ikke en naturlig konklusjon om en leser uttalelsen. Der står det at en ikke kan utelukke en økning. Mye på grunn av usikker overføringsverdi av internasjonal forskning og særegenheter med det norske rusreformutvalgets modell. Særlig de relativt høyere terskelverdiene og sanksjonsfrihet ved oppmøtesvikt til pålagt rådgivning påpekes som avvikende fra Portugal der deler av forskningsgrunnlaget kommer fra.

Regjeringens forslag til rusreform har mer enn halvert de foreslåtte terskelverdiene, satt andre begrensninger i antall ulike stoffer og lagt et kraftig gebyr på manglende oppmøte til pålagt rådgivning.

Dermed kan ikke vi skjønne annet enn at flere av disse viktige bekymringene allerede er adressert.

Noen elementer av forslaget er vi spørrende til. Regjeringen foreslår å ikke følge rusreformutvalget og forskriftsfeste tverrfaglig kompetanse i de kommunale rådgivningsenhetene. At et av hovedoppdragene i reformen best ivaretas av eksisterende kompetanse tror vi raskt må revurderes. Virker reformen etter sin hensikt vil det bli viktig å ha umiddelbar tilgang på riktig kompetanse.

Psykologforeningen anerkjenner bekymringen mange har for at avkriminalisering skal oppfattes som legalisering. Vi tror ikke dette er realiteten. Men nettopp siden vi bare tror, så mener vi gjennomføringen må satse betydelig på informasjon og holdningsarbeid etter et føre var prinsipp.

BEKYMRET FOR HUDFARGE: Oprah Winfreys intervju av Meghan Markle og Prins Harry vekker oppsikt. Video: CBS Vis mer

Vi tviler på det hensiktsmessige med et så stort gebyr for oppmøtesvikt som foreslått. Det er vanskelig å oppfatte det som noe annet enn en straffeliknende reaksjon. Trusselen om en slikt «bot» vil opprettholde en kobling til den foreldede, fallitterklærte og stigmatiserende straff-trussel tenkningen som vi hadde håpet rusreformen skulle ta full avstand fra.

Men uenighet og tvil om enkeltelementer kan ikke stå i veien for en overmoden endring i ruspolitikken. Vår tids viktigste sosialpolitiske reform, rusreformen, må vedtas av Stortinget.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer