KOMMENTARER

Armenia

Russlands kollaps er en katastrofe

Russlands morderiske - og selvmorderiske - krig i Ukraina kan utløse andre katastrofer. Armenia frykter at folkemordet for 100 år siden kan gjenta seg, skriver Morten Strand.

KRIG: Utbombete armenske hus fra krigen i Nagorno Karabakh, høsten 2020. Foto: AFP / NTB
KRIG: Utbombete armenske hus fra krigen i Nagorno Karabakh, høsten 2020. Foto: AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

JEREVAN (Dagbladet): Det er trolig bare den russiske presidenten Vladimir Putin og noen av hans aller nærmeste som ikke ser det. Alternativt så ser de det, men lukker øynene i en langt på vei selvmorderisk stahet. For det de ikke vil se er at Russland bidrar til å grave også sin egen grav i Ukraina.

SKREV KRONIKK: Ukrainas representant i FNs sikkerhetsråd, Sergej Kyslytsyja, leste opp Vladimir Putins fredskronikk i New York Times i 2013 under møtet 12. mai. Video: AP Vis mer

Den russiske hæren kjørte seg fast på maksimalt ydmykende vis rundt den ukraniske hovedstaden Kyiv, og den klarer ikke å erobre mer land i øst, selv om krigsmålet nå er mye mer begrenset. Trolig er mer enn 15 000 russiske soldater drept, det er like mange som de sovjetiske soldatene som ble drept i ti år med krig i Afghanistan. Mange flere enn de drepte er krøplinger, som kommer hjem som synlige bevis på katastrofen.

Økonomien kjøres i grøfta, med sanksjoner og prognoser på 12 prosent krymping av økonomien for i år. Det betyr at Russland er tilbake til der de var for ti år siden, og det er det største tilbakeslaget for russisk økonomi siden 1994, da økonomien mer eller mindre kollapset, og man hadde hyperinflasjon. Nato rykker langt nærmere Russlands grenser, med blant annet Finland og Sverige som sannsynlige medlemmer. Og krigens brutale logikk preger politikken i Russland, som gjør seg totalitær.

Dette får konsekvenser også for andre enn ukrainerne og russerne, for armenerne, for eksempel. På dette høye slettelandet, der høye fjellkjeder skjærer seg gjennom landskapet mellom Svartehavet og Kaspihavet, har folket klort seg fast gjennom årtusenene. Armenerne var de første som tok kristendom som statsreligion, allerede i 301, og gudstroen, språket, og bevissthet om historien, har gjort at nasjonen har overlevd mot de aller fleste odds.

Nå frykter armenerne at oddsene igjen er mot dem. Grunnen er krigen i Ukraina, og de endrede utenrikspolitiske betingelsene det vil skape. For Russland er i de siste århundrene garantisten for armenernes overlevelse, som kristenhetens østlige utpost, sammen med nabolandet Georgia, i et ellers veldig fiendtlig landskap. Men med et sterkt svekket Russland, som er det sannsynlige resultatet av krigen i Ukraina, så vil ikke Russland lenger være noen garantist for Armenias overlevelse. Russland vil ha mer enn nok med selv å overleve. For et land som Armenia vil det være en varslet katastrofe.

- Vår nasjon venter på det neste folkemordet, sier Saro Sarojan, en uavhengig politisk analytiker, til Dagbladet. Han frykter at det eneste som kan redde Armenia når Russland svekkes, er egen militær styrke, og Vestens samvittighet. Det første er bare en drøm, fordi Armenia er et lutfattig land, og det siste vil han ikke sette penger på, fordi Vestens samvittighet var fraværende da mellom 1,5 og to millioner ble drept i tyrkernes folkemord på armenerne for 100 år siden. Vesten visste, men unnlot å handle.

Bakgrunnen for Sarojans bekymring er den aller mest dramatiske. For bare litt over to år siden var Armenia i krig med det oljerike nabolandet Aserbajdsjan om det omstridte området Nagorno-Karabakh. Det var en krig armenerne tapte, delvis fordi Aserbajdsjan har brukt oljepenger på å ruste opp, og delvis fordi Tyrkia forsynte sine etniske fettere aserbajdsjanerne med droner, de samme dronene som var veldig effektive i ukrainernes forsvarskamp, da russerne ble slått tilbake fra områdene rundt hovedstaden Kyiv. Det var Russland som meklet fram en våpenhvile, og 2000 russiske fredsbevarende soldater patruljerer inntil videre den nye frontlinja. 3809 armenere ble drept, og litt over 200 er fortsatt savnet. Det er mye i en befolkning på bare tre millioner.

Det har de siste ukene vært store demonstrasjoner i den armenske hovedstaden Jerevan. Demonstrantene krever at statsminister Nikol Pasjinian går ev etter at det ble kjent at han vil skrive under en fredsavtale med Aserbajdsjan. Demonstrantene mener avtalen er et nasjonalt nederlag, men de vil neppe lykkes. Pashinian har fortsatt støtte etter at han ledet en revolusjon i 2018.

Tyrkia og Aserbajdsjan er det moderne Armenias fiender. Folkemordet på armenerne under 1. verdenskrig var et illevarslende frampek mot Hitler-Tysklands herjinger under 2. verdenskrig. Saro Sarojan mener at Russland heller vil at Tyrkia, og ikke Vesten, skal fylle det maktvakuumet et svekket Russland vil etterlate seg i Kaukasus. Det er dårlige nyheter for Armenia. Presset av også Dagbladets dystre prognoser, svarer Sarojan med en anekdote, basert på landets ofte dystre historie:

- Når det er umulig å finne løsninger, finner de gale veien.

Og så ler vi. Selv om det egentlig ikke er noe å le av.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer