Er det én ting nedstengningen har bidratt til, så er det å idyllisere sosialt samvær. Selv aktiviteter vi før hadde betalt dyrt for å slippe, bader nå i et rosarødt lys: Svigermors kaffebesøk, barnebursdagene i trampolineland og trengselen på polet lørdag ettermiddag. Forståelig nok, forbuden frukt smaker gjerne ekstra godt.

Likevel bidrar bare skjønnmalingen til å forsure coronatilværelsen ytterligere. En langt bedre strategi ville være å minne oss selv på hvor grusomt det sosiale liv kunne være. Og det burde ikke by på store problemer. For la oss være ærlige: Hvor morsomme var egentlig julebordene, skolegårdsfestene og familieselskapene?

I beste fall var det snakk om gørrkjedelige seanser med høflighetspjatt og smalltalk. I verre fall tragikomiske oppvisninger i statusangst. I verste fall utartet det hele til en krigssone.

«Helvete er de andre», skrev den franske filosofen Jean-Paul Sartre. Han hadde tatt inn over seg at andre mennesker er en konstant kilde til terror. Dette fordi vi ikke har noen som helst kontroll over hvordan de oppfatter oss. Bare tanken på hva de innerst inne måtte mene, kan få oss til å ville krype under dyna og bli der for alltid.