KOMMENTARER

Coronaviruset:

Så kom Høies coronaskandale

Ved å gi etter for Norsk industri kan regjeringen ha lagt grunnlaget for smittebølgen i høst. Coronastrategien er rammet av sin første alvorlige skandale.

TILTAK: Helseminister Bent Høie ser ikke bort fra at det ikke vil bli lettet på tiltakene i Oslo med det første. Reporter: Marthe S. Lien. Video: Hans Arne Vedlog Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Den norske regjeringen har fått mye skryt for måten den har håndtert coronapandemien på. Nå kan det se ut til at den har fått sin første virkelig store skrape. Ikke en hvilken som helst skrape, heller. Det er grunn til å spørre om Bent Høie og helsedepartementet selv har lagt grunnlaget for den store smittebølgen som kom nå i høst.

Det var Aftenposten som brakte avsløringen i går kveld. Gjennom tilgang på kommunikasjonen mellom sentrale folk i helsedepartementet og lobbyister i Norsk Industri, har de kunnet dokumentere at det ble øvet press for å lempe på kravet om innreisekarantene for utenlandsk arbeidskraft. Etter å ha fått en raus oljeskattepakke fra Stortinget, mente Norsk industri og NHO at det hastet med å få tilgang på arbeidskraft. Ellers ville kontrakter ryke.

Mye av rosen regjeringen har fått, har handlet om at den har tatt styringen. Regjeringen har veid rådene fra helsemyndighetene-(Helsedirektoratet og Folkehelsetilsynet) - opp mot andre hensyn. Politikerne har hatt kontrollen, og vi har unngått en situsjon som i Sverige der mekaniske helsebyråkrater har styrt landet mot tusenvis av dødsfall.

Denne saken viser at regjeringens gode skjønn, tross lav smitte i forhold til mange andre land, også kan ha sviktet kapitalt.

Kildearbeidet Aftenposten har gjort, viser nemlig at både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet advarte mot forslaget om å lempe på kravet om ti dagers karantene etter innreise. Helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-sjef Camilla Stoltenberg advarte eksplisitt om at «importsmitte er en av de største risikofaktorene som har potensial til å skape en ny bølge i Norge».

De talte for døve ører.

Bent Høies folk i Helsedepartementet hadde nemlig allerede hadde gitt klarsignal til industrien om at det skulle la seg gjøre å få unntak. Dermed ble Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet bedt om å utarbeide et forslag til regler som kunne redusere risikoen. Resulatet ble et frivillig testregime som bedriftene kunne underlegge seg.

Helseminister Bent Høie forsvarer seg nå med at forskriftsendringene de endte opp med i stor grad var basert på de siste rådene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Han kommer likevel ikke forbi at de opprinnelige advarslene fra de samme instansene ble avvist.

Det er en helt avgjørende forskjell mellom de to tilnærmingene - karantene og testregime. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har i flere andre sammenhenger, seinest denne uka, understreket at et testregime ikke kan erstatte karantenetid. Et testregime bidrar nemlig til feilmarginer, på to måter: Det kan være falske negative testresultater. Du kan også være smittet, men i en så tidlig fase at testen uansett ikke vil fange opp at du er i ferd med å bli syk.

Høie har i tillegg forsvart seg med at dette skjedde i sommer, i en periode hvor smittesituasjonen var en helt annen både i Norge og ute i Europa. Det stemmer, men grunnen til at industrien ville ha unntak fra innreisekarantene var jo at dette var arbeidere fra land med høyere smittetrykk som dermed var pålagt karantene ved innreise.

Denne saken minner om den forrige, store smitteskandalen knyttet til Hurtigruta. Likheten er at det var tett samarbeid mellom helsemyndigheter og næringslivet for å legge til rette for aktivitet. Forskjellen er at det den gangen var det hos Hurtigruta den åpenbare svikten lå. Nå ser det ut som den grunnleggende feilvurderingen ligger hos Helsedepartementet. Konsekvensene ser ut til å ha blitt store.

Vi har ganske gode tall som forteller hvordan importsmitte fra gjestearbeidere rammet landet. Over 2000 polakker, litauere, briter og andre gjestearbeidere kom seinere til Norge og testet positivt. Mer enn 100 kommuner har fått smittetilfeller fra Polen. 38 prosent av de 40 største utbruddene etter importsmitte startet med gjestearbeidere, viser Aftenpostens gjennomgang.

Det er mørketall i smittesporingen. Dermed er det ikke mulig å dokumentere hele kjeden fram til smittebølgen i høst. Advarselen på forhånd fra Guldvog og Stoltenberg har likevel definitivt slått til. Importsmitte viste seg å bli risikofaktoren som kunne bidra til en ny smitteøkning. Importsmitten startet en ulmende skogbrann som seinere slo ut i full fyr i høst.

Regjeringen har vært åpne om at hensynet til arbeidsplasser er ett av kriteriene de styrer etter i håndteringen av pandemien. Det er selvsagt klokt. Når hensynet til den ene arbeidsplassen fører til smitteøkning, kraftige innstramminger og arbeidsledighet i den andre enden, har det likevel lite for seg. Det er ikke rart byrådsleder Raymond Johansen i Oslo, hvor ledigheten er blitt skyhøy etter innstrammingene, reagerer høylytt.

Den tette kontakten mellom Norsk industri og Helsedepartementet gir også en følelse av at behovene til de store bedriftseierne blir førende for regjeringens coronastrategi, mens andre deler av økonomien og samfunnet sliter kraftig - kanskje som en direkte konsekvens. Her lukter det skandale, og politisk oppfølging i Stortinget. En passende start ville være en kontrollsak. Alle kortene må på bordet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer