KOMMENTARER

Revidert budsjett

Så mye for så lite

SV har ikke fått mye igjen for å stille opp for regjeringen.

NOEN STÅR NÆRMERE ENN ANDRE: F.v.: Kari Elisabeth Kaski (SV), Eigil Knutsen (Ap) og Geir Pollestad (Sp) holder pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett i Vandrehallen i Stortinget tirsdag morgen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
NOEN STÅR NÆRMERE ENN ANDRE: F.v.: Kari Elisabeth Kaski (SV), Eigil Knutsen (Ap) og Geir Pollestad (Sp) holder pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett i Vandrehallen i Stortinget tirsdag morgen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Langt på overtid kom de i mål. De har sprengt de fleste frister, men i morges kunne regjeringspartiene og SV legge fram avtalen om å revidere landets budsjett. Budsjettpartner SV kan innkassere noen viktige seire, men særlig imponerende er det ikke. I neste runde må SV kreve mye mer enn dette.

Det reviderte budsjettet pleier vanligvis ikke å pirre så stor interesse. I år har det vært annerledes. Det er det to grunner til:

1. Stor økning i utgiftene.
Regjeringen har brukt hele 60 milliarder mer enn det som var planen da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor. Årsakene til det er utgifter knyttet til høye strømpriser og krigen i Ukraina. Men pengene må komme fra et sted. Hvordan de skulle dekkes inn, altså «betales for», har vært det store spørsmålet i denne budsjettrunden.

2. SV kan binde regjeringen.
Dette er et av SVs få faste kontaktpunkter med regjeringen. SV har ingen samarbeidsavtale med regjeringen, men de er budsjettpartner. Det gir dem stor makt til å definere regjeringens politikk.

Regjeringen har nemlig ikke så mange andre enn SV de kan gå til for å få flertall for budsjettene sine. For å danne et alternativt flertall på venstresiden må regjeringspartiene ha med seg både Rødt og MDG. Det hadde ikke akkurat gjort forhandlingene noe enklere.

De kunne også dannet flertall på høyresiden med enten Høyre eller Frp. Det virker ikke særlig sannsynlig det heller.

Det betyr at SV er i en unik posisjon: regjeringen kommer ikke utenom dem. Så hvordan klarer SV å utnytte situasjonen?

Selv om SV denne ganger leverer mer penger til bistand og fordeling, klarer de ikke binde regjeringen til masta i viktige saker. Det er en tapt mulighet for SV. Kanskje er det en tapt mulighet for regjeringspartiene til å bli litt mer populære også.

La oss se litt nærmere på det. Dagens budsjettenighet er delt i to deler. Den første delen er omdisponeringen av penger. Det er en tabell der konkrete pengesummer flyttes på. Mer til noe, mindre til annet.

Den andre delen er det som kalles for verbalforslag. Her kan budsjettpartnere legge inn politikk som ikke egentlig har noe med budsjettet å gjøre, men som er viktige for partiene likevel. Det gir også en mulighet til å få gjennomslag på sikt, selv om dette budsjettet egentlig er en endring for inneværende år.

På den første delen, altså flyttingen av penger, får SV en rekke gjennomslag. I revidert budsjett pleier man ikke flytte på så veldig mye. I 2018 flyttet KrF på rundt 250 millioner da de var i liknende forhandlinger med den borgerlige regjeringen. Nå flytter SV på 3,6 milliarder.

De har blant annet mer enn halvert det utskjelte bistandskuttet til regjeringen. De bevilger igjen penger til FNs utviklingsfond – et kutt som regjeringen ble sterkt kritisert for. I tillegg ligger det inne mange millioner til utdanningsbistand og menneskerettigheter.

På fordeling har SV også fått en rekke gjennomslag. Det er kanskje ikke så rart. Det er en omtrentlig enighet mellom SV og regjeringen om hvilke økonomiske og sosiale lag som skal prioriteres. De ligger et sted mellom «vanlige folk» og fattige folk. SV har fått økt bostøtten, sosialhjelpen og bedret velferdstilbud i utsatte områder.

Men på klima viser det reviderte budsjettet seg fra det desidert svakeste. Selv om SVs budsjettforhandler, Kari Elisabeth Kaski, framstiller det som om kollektivtrafikken får mer penger, er det høyst tvilsomt.

Hun sier at det bevilges 500 millioner i en pott til kollektivtransport. Det hun unngår å nevne at det finansieres ved å fjerne en ordning på 784 millioner som skulle kompensere kollektivtrafikken for lavere billettinntekter etter pandemien. I den ordningen var søkndagsfristen 1. august, men med SVs ordning garanterer de at pengene blir utbetalt.

Ifølge tall fra samferdselsdepartementet trenger kollektivtransporten over 800 millioner dersom de skal kompenseres for tapte billettinntekter i år. Nå får de altså 500 millioner.

De har også fått det som må betegnes som en bitte liten oljeseier. SV har fått gjennomslag for å skjerme noen områder for oljeleiting. De blokkene SV har fått stanset ligger nært den sårbare iskanten i Barentshavet.

Problemet til SV er at gjennomslaget ligger ganske langt unna det som var et av hovedpoengene i valgkampen, nemlig at klimaet ikke tåler mer oljeleting.

28 av 31 blokker kan i år fortsatt lyses ut til oljeleiting og -utvinning. Det er bra at SV fikk tatt ut de mest sårbare, men det er langt ifra en blank seier.

Heller ikke den svært rause oljeskattepakken klarer SV å røre. Det var våren 2020 at Stortinget vedtok en ny skattepakke for oljenæringen som ville øke tempoet på oljeutvinningen dramatisk.

Den ga et milliardskattelette til oljeselskapene uten å kreve særlig mye i retur. Den betyr at alle som leverer planer for å bygge oljeplattformer innen året er omme, får ekstra gunstige skatteregler.

Det har i tur gjort at en rekke prosjekter som egentlig ikke var lønnsomme å bygge ut, nå har blitt det. For oljeselskapene og ikke for samfunnet, vel å merke. Så langt har ikke SV fått med regjeringspartiene på å skrote ordningen.

Til sist kan nevnes at SV har fått regjeringen med på å skalere ned noen store motorveiprosjekter, men det ligger ikke noe konkrete forpliktelser fra regjeringens side.

Når man ser på resultatet er det forståelig at dette har tatt tid. Enigheten ser ut til å være et resultat av to parter som ikke vil rikke seg så langt. Hvis regjeringen hadde vært klok, burde de nok gitt dem mer enn dette.

Denne enigheten viser bare hvor langt unna de tre partiene er LO-lederens drøm om å samle dem i regjering. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke mye å gi budsjettpartneren SV.

Når kalenderen begynner å vise november og desember skal de tre partiene gå i gang med forhandlingen av neste års budsjett. Da kommer nok SV til å kreve mye mer enn de har fått til denne gangen.

PS: Sondre Hansmark er innvalgt som tredje vara til Stortinget for Venstre. Han er nå ansatt som kommentator i Dagbladet, utmeldt fra partiet og vil i tilfelle møte som uavhengig representant.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer