DEBATT

Toppidrett og spiseforstyrrelser

Så ville ikke kroppen mer

Du er 13 år og bestemmer deg for å bli best. Eller 18 år. Men kan noen bestemme hvordan resten skal utarte? Det kan miljøet rundt deg, og åpenhet om det som er en av idrettens største utfordringer.

KROPPSPRESS: Poenget med mitt innlegg er ikke min dårlige og vonde erfaring, men hvordan mange av de unge som vokser opp og vil satse, de nest beste, og ikke minst de aller beste, opplever kroppspresset som utøver, skriver Kristin Roset, tidligere idrettstalent. Foto: Privat
KROPPSPRESS: Poenget med mitt innlegg er ikke min dårlige og vonde erfaring, men hvordan mange av de unge som vokser opp og vil satse, de nest beste, og ikke minst de aller beste, opplever kroppspresset som utøver, skriver Kristin Roset, tidligere idrettstalent. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Jeg var 13 år da jeg bestemte meg for å bli best - enten i langrenn eller friidrett. Jeg viste tidlig talent for nettopp disse idrettene. Avgjørelsen om hva jeg ville satse på skjedde da jeg var 17 år.

Valget falt på friidrett og mellomdistanse. Et valg som ble tatt fordi jeg gjorde det litt bedre i friidrett, og jeg syntes det var enklere å løpe enn å gå på ski. Det var jo bare å løpe rett fra husdøra og kjøre på. I tillegg ble jeg tatt ut på et lag for de beste i Norge innen mellomdistanse. Det fristet mer enn å smøre ski og fryse på treningene.

Jeg hadde vunnet 400 meter på Junior-NM denne høsten da jeg ble 18 år. Like før jul skulle 3. klasse idrettsfag på Høgskolen i Oslo. Her ventet oksygen-opptakstest for første gang. Jeg var selvsagt spent, noe som mine to gymlærere også var. Ja, siden jeg hadde gjort det så bra på friidrettsbanen noen måneder før.

Denne høsten før jeg fylte 18 hadde derimot ikke vært optimal. Med hormoner opp etter ørene og litt kjærlighetsproblemer hadde jeg spist litt mindre sunt og ikke vært så motivert for trening. Dette hadde resultert i vektoppgang, og det skulle også vise seg at denne «ukjente» testen skulle gi et dårlig resultat. Det fikk jeg i tillegg høre med klar tekst fra mine to lærere som jeg så opp til.

Det endte med å legge to og to sammen, og den «nybakte» myndige jenta begynte å slanke seg. Trene mer og spise mindre. Selvfølgelig ville jeg oppnå ett nytt NM-gull året etter. Koste hva det koste ville.

Kort fortalt endte det hele både dårlig, bra og dårlig igjen. Jeg fikk påfølgende sesong ødelagt på grunn av anoreksi og resultater som ikke var noe å skryte av. Så skjerpet jeg meg og fikk opp vekta til det akkurat «nødvendige» og presterte til 3 NM gull, nordisk mester og EM-deltakelse på 1500 meter.

Så ville ikke kroppen mer. Benskjørhet var allerede utviklet, og jeg brakk flere ben i kroppen i en alder av 24 år. Det endte med bulimi i stedet for anoreksi og til slutt la jeg piggskoene på hylla.

Åra etter er lite å prate om da jeg enda en gang fikk anoreksi. Dette pågikk til jeg var 31 år. Heldigvis fikk jeg den rette hjelpen i godt voksen alder, – og i dag er jeg mamma til to skjønne barn.

Poenget med dette innlegget er ikke min dårlige og vonde erfaring, men hvordan mange av de unge som vokser opp og vil satse, de nest beste utenfor eliten, og ikke minst de aller beste, opplever kroppspresset som utøver. Et press som utpeker seg både gjennom miljøet, i sosiale media og fra trenere som ikke vet hvordan de skal håndtere den aktuelle utfordringen.

Sunn Idrett gjør mye forebyggende arbeid. Deriblant å gi trenere og idrettsmiljø mer kunnskap på akkurat dette området, men de klarer naturlig nok ikke å nå alle der ute. Likevel har de vært svært viktige i mange år der de har fokusert på idrettens «skjulte» utfordringer.

For det er fremdeles vanskelig å snakke om spiseforstyrrelser og kroppspress i idretten. Det sniker seg inn i det daglige uansett hvor du enn beveger deg. Og ungdommene som fanger opp kroppshysteriet blir bare yngre og yngre. Ikke rart når de lærer seg å bruke Ipad og telefon lenge før de er ti år. Mange er flinkere til å finne fram på tastaturet enn vi voksne er, og veien er ikke lang til sosiale medier og uheldige påvirkninger gjennom bilder og prestasjon.

Som «gammel» toppidrettsutøver er det vondt å møte utøvere som sliter med å finne seg selv i idretten. Ja, det å bli trygg på egen kroppsfasong, egen trening og egne spisevaner.

Det er slett ikke enkelt å stole på seg selv når en begynner å sammenlikne seg med treningskamerater eller forbildene man ser opp til. Hvorfor spiser jeg mer enn hun? Hvorfor er jeg født med denne kroppen og ikke den spinkle som jeg trener med hver dag? Hvorfor sier treneren at jeg ser bra ut dersom jeg har blitt tynnere? Hvordan skal jeg trene for å utnytte mine styrker i min kropp?

Det er rett og slett ikke lett for en lovende ungdom å finne disse svarene selv. Da trenger man god veiledning og støtte. Og det må skje i hverdagen - ikke på samlinger i ny og ne. Menneskene som følger utøveren tett opp, må vite hvordan de skal håndtere dette, og de må se hver enkelt utøver. Det vil gi tillit, trygghet og mest sannsynlig prestasjon på sikt.

KLAR BESKJED: assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, forteller om hvorfor smitten øker i idretten. Vis mer

Det er på tide at det blir slutt på å fortie disse utfordringene. Vi er snart i 2021. Hvorfor skal det fremdeles være så forbaska tabu?

En utøvers kropp er den som skal gjøre jobben, og hvert enkelt individ er født med forskjellig kroppsfasong, muskulatur og psyke. Dette må sees i helhet, og jobbes ut fra det.

Vi har institusjoner som kan det meste om å få ektepar/samboerpar til å lære å snakke sammen og forhåpentligvis finne ut av hvor skoen trykker. Vi har profesjonelle som lever av å hjelpe mennesker med depresjoner og liknende. Hvorfor i all verden skal det da ikke være mulig å være mer åpne om idrettens kanskje største utfordring?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer