DEBATT

Toppidrett og spiseforstyrrelser

Så ville ikke kroppen mer

Du er 13 år og bestemmer deg for å bli best. Eller 18 år. Men kan noen bestemme hvordan resten skal utarte? Det kan miljøet rundt deg, og åpenhet om det som er en av idrettens største utfordringer.

KROPPSPRESS: Poenget med mitt innlegg er ikke min dårlige og vonde erfaring, men hvordan mange av de unge som vokser opp og vil satse, de nest beste, og ikke minst de aller beste, opplever kroppspresset som utøver, skriver Kristin Roset, tidligere idrettstalent. Foto: Privat
KROPPSPRESS: Poenget med mitt innlegg er ikke min dårlige og vonde erfaring, men hvordan mange av de unge som vokser opp og vil satse, de nest beste, og ikke minst de aller beste, opplever kroppspresset som utøver, skriver Kristin Roset, tidligere idrettstalent. Foto: Privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Jeg var 13 år da jeg bestemte meg for å bli best - enten i langrenn eller friidrett. Jeg viste tidlig talent for nettopp disse idrettene. Avgjørelsen om hva jeg ville satse på skjedde da jeg var 17 år.

Valget falt på friidrett og mellomdistanse. Et valg som ble tatt fordi jeg gjorde det litt bedre i friidrett, og jeg syntes det var enklere å løpe enn å gå på ski. Det var jo bare å løpe rett fra husdøra og kjøre på. I tillegg ble jeg tatt ut på et lag for de beste i Norge innen mellomdistanse. Det fristet mer enn å smøre ski og fryse på treningene.

Jeg hadde vunnet 400 meter på Junior-NM denne høsten da jeg ble 18 år. Like før jul skulle 3. klasse idrettsfag på Høgskolen i Oslo. Her ventet oksygen-opptakstest for første gang. Jeg var selvsagt spent, noe som mine to gymlærere også var. Ja, siden jeg hadde gjort det så bra på friidrettsbanen noen måneder før.

Denne høsten før jeg fylte 18 hadde derimot ikke vært optimal. Med hormoner opp etter ørene og litt kjærlighetsproblemer hadde jeg spist litt mindre sunt og ikke vært så motivert for trening. Dette hadde resultert i vektoppgang, og det skulle også vise seg at denne «ukjente» testen skulle gi et dårlig resultat. Det fikk jeg i tillegg høre med klar tekst fra mine to lærere som jeg så opp til.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer