DEBATT

5G-nettet

Saklig kritikk er ikke «trumpisme»

Bør man ha blind tillit til norske strålevernmyndigheter, spør Torleif Dønnestad.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

Fredrik Mellem i Europabevegelsen retter 22. november spark mot en frivillig organisasjon, fordi norske strålevernmyndigheter bedyrer alt er greit. Gid det var så enkelt. For hvilke internasjonale, åpne og uavhengige instanser har friskmeldt strålingen? Ikke FN/WHO sin samarbeidsorganisasjon IARC i hvert fall, som i 2011 klassifiserte slik stråling som mulig kreftfremkallende.

Selv før 4G-nettet ble rullet ut var strålemengden 1 trillion ganger høyere enn naturlig nivå. For fysikere som antar at pulset stråling oppfører seg eksakt som lys, og kun skader gjennom oppvarming, er dette uproblematisk. Mange og tverrfaglige er imidlertid de som forteller at også svakere, ikke-ioniserende stråling kan gi skader. I sin nyere reportasje viser Investigate Europe bl.a. til Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Organisation sin gjennomgang av 2266 studier, med signifikante funn i 68 prosent. Og i september meldte NRK om en tysk metastudie som tyder på at mobilstråling har bidratt til reduksjon av insektbestanden i Europa. Klimaendringene kommer oppå dette.

En rekke myndigheter velger strengere retningslinjer, også for 5G. Sveits og Russland ruller f.eks. ut en vesentlig mildere variant, mens EU-hovedstaden Brussel og hundrevis av italienske kommuner er blant dem som sier blankt nei til hele 5G-teknologien. Og visste du at fremtidig teknologi bruker satellitter som bærebjelke, som gir økt sårbarhet? Mengden romskrap har for lengst eskalert til et nivå hvor risikoen for satellittknusende dominoeffekter er overhengende. Pluss på elektronisk krigføring (kyberangrep, jamming, spoofing, mikrobølge- og EMP-våpen med mer) og astronomene som advarer om at satellittene vil få katastrofale konsekvenser for den vitenskapelige utviklingen.

Bør man ha blind tillit? Sier ikke også tidligere vurderinger sitt, om bl.a. bly, DDT, PCB, kvikksølv, tobakk, asbest og radarteknologi? Strålevernet fikk av NRK-Brennpunkt hard medfart for grove interessekonflikter knyttet til ICNIRP, som leverer retningslinjene for ikke-ioniserende stråling. ICNIRP er viden kritisert, blant annet av Investigate Europe og tidligere forskningsprofessor i det finske strålevernet Dariusz Leszczynski, en moderat stemme i den offentlige debatten. Kjernen i kritikken går på at stiftelsen ICNIRP er en lukket klubb hvor bare forskere som deler bransjens tro på akutt oppvarming som eneste farekriterium slipper inn. Om man legger slike bånd på forskningen, hvor fri er den? Også SKUP-rapporten i radarsaken (2005) fortalte om et strålevern som kun lyttet til forsvarerne av oppvarmingsparadigmet, og manglet kontroll.

Trengs ikke da kritiske redaksjoner og pressgrupper som Folkets Strålevern? Er det ansvarlig å opptre som i radarsaken – lytte til ett syn, droppe føre var, og kreve at ofrene selv fører kampen – etter at skaden har skjedd? Bransje, premissleverandører og myndigheter møttes nylig under seminaret GLORE 2020. Presse og offentligheten var ikke velkommen. Ingen skal få påvirke kursen før den er satt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer