Joe Biden var da han ble innsatt som president den mest erfarne utenrikspolitiker som noen gang hadde flyttet inn i Det hvite hus. Etter å ha stabilisert og langt på vei slått tilbake pandemien, er han nå på sin første utenlandsreise som president. Han vil på sin tur til Europa understreke det selvsagte, at han har et mye videre og bredere perspektiv på verden enn sin forgjenger, Donald Trump. Men Bidens reise til Europa går på en måte i feil retning, for det er Kina det først og fremst handler om. Ikke minst i Europa.

Trumps blikk på verden var å erklære handelskrig mot Kina, samtidig som han delvis hånet, latterliggjorde, og absolutt forvirret sine nærmeste allierte, i både øst og vest. Samtidig som han erklærte seier i handelskrigen fordi bønder i Midtvesten fikk eksportere mer soyabønner og mais til Kina. Trump så på multinasjonale institusjoner som en konspirasjon mot amerikansk makt og innflytelse, som han forvekslet med sitt eget grenseløse ego. Biden derimot har et helt annet overblikk, og kan derfor heve dette blikket, og samle sine nærmeste allierte i utfordringen alle ser komme. Biden vil banke inn budskapet om at Vesten nå må stå sammen om demokratiske verdier, og at Kinas vekst mer enn noe annet utfordrer disse verdiene mer enn noen gang i de 50 åra Biden har vært en sentral amerikansk utenrikspolitiker.