KOMMENTARER

Shabana Rehman:

Satte tydelige spor

For Dagbladet representerte møtet med Shabana Rehman en oppvåkning. Hun gjøv løs på sine egne uten nøling.

MYE Å TAKKE FOR: Shabana Rehman begynte som journalist i Dagbladet høsten 2000. Artikkelforfatteren var hennes nære kollega i denne perioden. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/ Dagbladet
MYE Å TAKKE FOR: Shabana Rehman begynte som journalist i Dagbladet høsten 2000. Artikkelforfatteren var hennes nære kollega i denne perioden. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/ Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det liberale Dagbladet var seint ute med å knytte til seg skribenter med minoritetsbakgrunn. Da Shabana Rehman høsten 2000 ble engasjert, først som komiker i nettforumet Fundamental.net som en del av DB Medialab, deretter som kommentator og spaltist i lederavdelingen, kom hun typisk nok fra VG.

KREFT: Komiker og samfunnsdebatant Shabana Rehman er meldt død. Reporter: Emma Dalen. Kommentator: Martine Aurdal. Vis mer

Vi var ganske usikre på hvordan hun ville fungere innenfor det redaksjonelle miljøet vi hadde skapt i kommentaravdelingen gjennom tretti - førti år. Ikke hadde hun lang politisk erfaring, ikke hadde hun universitetsfag å vise til og ikke var hun en overbevisende skribent. Vi, hennes nye kolleger, var usikre på hvordan dette skulle gå.

Men samtidig måtte vi erkjenne at hun representerte noe vi ikke behersket. Vi visste at mange av våre holdninger om den muslimske minoriteten var preget av betydelig kunnskapsløshet. Vi hørte jo om autoritære muslimske menn og ledere, og etter hvert om tvangsekteskap og omskjæring av jenter, men hvordan skulle vi nærme oss disse spørsmålene uten å avsløre våre fordommer? Vi visste simpelthen ikke hvordan vi skulle skrive om det.

Da kom Shabana oss til unnsetning. I Fundamental ville hun skape et åpent flerkulturelt debattforum fritt for slør og nisseluer. Men reaksjonene var så sterke at forumet måtte legges ned ganske snart etter at det ble oversvømmet av sjikane og hatske utfall i kommentarfeltene. I avisspaltene kunne vi i en helt annen grad holde orden på reaksjonene fra leserne.

For oss representerte møtet med Shabana en oppvåkning. Hun gjøv løs på sine egne uten nøling. Hun så det som en oppgave å vekke de kvinnelige muslimene til kamp mot sine menn, enten de var religiøse ledere eller ganske enkelt menn styrt av landsens tradisjoner fra den pakistanske landsbygda. Hun stilte krav både til mennene og til de kvinnene som underdanig fant seg i mannskulturens krav.

Slik gled hun raskt inn i vårt fellesskap. Vi følte jo at vi sto i den samme tradisjonen som langvarige kritikere av fastlåste strukturer og tradisjonsbundne forestillinger i vårt eget samfunn. Det var jo dette som var kulturradikalisme!

Hun kunne komme med utfall mot sine motstandere som var så dristige at vi ble engstelige. Men hun argumenterte godt for sine synspunkter og etter hvert innså vi at hun trygt kunne slippes fri. Så hun fikk skrive om det hun selv ville, med det perspektiv hun selv valgte. Hun framholdt hele tida at hun skrev på vegne av undertrykte, muslimske kvinner. Gjennom denne redaksjonelle friheten, bygde hun også opp sin egen pondus som kom henne til gode da hun gikk videre i sin strid for en rettferdigere verden.

Det styrket hennes oppdrag som samfunnsrefser at hun aldri sutret på vegne av de menneskene hun kjempet sin frihetskamp for. Hun vek heller ikke tilbake for å bruke følelser i sin argumentasjon når hun syntes fakta ikke strakk til. «Hva er i veien med patos», sa hun når noen av oss rådet henne til å få litt avstand til gjenstandene for hennes vrede. Slik demonstrerte hun også en fryktløshet som vi andre beundret.

Shabana satte tydelige spor etter seg som kommentator og etter hvert fast spaltist i Dagbladet. Hun var en flott kollega som bidro sterkt til det gode miljøet vi hadde. Selv erkjente hun også at hun trengte støtte som skribent. Hun var dessuten ikke alltid stø på klokka og møtetider, men kom avvæpnende inn til morgenmøter i rød, trang og kort kjole og rikelig med leppestift, og hadde en frisk replikk som jaget enhver kritikk om forsentkomming på dør. Flere av oss ble hennes venner, og ble invitert både i hennes bryllup og til hennes stand up-show.

Shabana levde opp til den gamle devisen om journalister: De kan bli til hva som helst i samfunnet bare de slutter i tide. Men hun kunne også se tilbake på sitt relativt korte journalistliv og konstatere at det etter hvert kom mange talentfulle og dyktige etterfølgere med hennes bakgrunn.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer