Den siste tiden har det vært flere artikler i Dagbladet vedrørende ADHD-trenden på TikTok.

Blant annet klinikksjef Elin Ulleberg sier at mye av informasjonen om ADHD på TikTok er villedende og kan få unge mennesker til å tro at de har psykiske lidelser som tenger utredning og behandling, som hun mener at de ikke har.

Hun mener at dette kan føre til uheldig selvdiagnostisering, medikalisering og sykeliggjøring.

Amanda Robertsen sa i sitt intervju at hun opplever at personer hun møter får stjerner i øynene når de snakker om en framtidig utredning, og at tilstanden ser ut til å ha fått en slags «status». Hun fortsetter med å si at «måten de snakker om ADHD på er så gledelig og selvsikkert. De gleder seg til å få diagnosen. Sånn var det ikke da jeg fikk den».

Frem til nylig var det bare de som fylte de stereotypiske framstillingene av hva ADHD er, som fikk diagnosen. Mange har blitt vist bort fra helsevesenet for videre utredning, for eksempel på grunnlag av at de kan skrive og lese. Fagpersoner mener derfor at de ikke kan ha ADHD.

Andre igjen har fått tilbakemelding om at de har klart å ta høyere utdanning eller de har stått i arbeid over tid. Dette får ifølge enkelte fagpersoner, ikke personer med ADHD til. Dermed kan det ikke være det.