KOMMENTARER

Angrepet på Kongressen

Se opp for statskupp

Faren er ikke over i USA. Våpenhvilen er skjør.

MØRK DAG: Det er ett år siden Trump-demonstranter stormet Kongressen. Nå granskes Donald Trumps medvirkning i angrepet som resulterte i syv drepte og hundretalls skadet og lemlestede. Foto Leah Millis / Reuters
MØRK DAG: Det er ett år siden Trump-demonstranter stormet Kongressen. Nå granskes Donald Trumps medvirkning i angrepet som resulterte i syv drepte og hundretalls skadet og lemlestede. Foto Leah Millis / Reuters Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Noen mener det var et regelrett kuppforsøk, initiert og regissert av presidenten selv. Andre mener det var en fredelig demonstrasjon som gikk over styr takket være noen få råtne epler. Ett år etter det rystende angrepet på den amerikanske kongressen, er selv ikke representantene som flyktet fra den blodtørstige mobben, enige om hva som virkelig skjedde den dagen.

Det prøver en granskningskomité i Kongressen å komme til bunns i. Etter et halvt års arbeid styrker mange av funnene at Donald Trump spilte en sentral rolle i forsøket på å hindre godkjenningen av Joe Biden som ny president i USA. Det er dokumentert gjennom vitneavhør, notater fra nære medarbeidere og tekstmeldinger. Spørsmålet er om Trump kan holdes ansvarlig for at han tente ilden som fyrte opp velgerne, og om hans mangelfulle respons på angrepet, er en så grov pliktforsømmelse at den er straffbar.

Demonstrantene kom til Washington på invitasjon fra Trump, tross advarsler fra hans nærmeste, kommer det fram av granskingen. Han hadde gjentatte ganger tvitret at noe stort skulle skje den dagen; det kommer til å bli helt vilt, fristet han med. Samme dag som hans egen visepresident, Mike Pence, formelt skulle godkjenne valgresultatet, samlet Trump noen tusen følgere et steinkast unna og gjentok løgnen om at valget var stjålet. Hvis dere ikke slåss som et helvete, vil dere ikke lenger ha et land, sa Trump. Deretter oppfordret han tilhørerne til å marsjere mot Kongressen. Han skulle gå sammen med dem.

Noen timer seinere var Kongressen vandalisert; sju mennesker døde og hundrevis skadet og lemlestet, blant dem politifolk som var der for å beskytte de folkevalgte. Visepresidenten måtte flykte fra bevæpnete Trump-velgere som ropte: Heng Mike Pence! Både demokrater og republikanere fryktet for sine liv.

I Det hvite hus satt en fornøyd Donald Trump og betraktet de direktesendte ødeleggelsene uten å løfte en finger. Datteren Ivanka tryglet ham om å ta til Twitter og gå ut på TV. Selv Don jr. mente dette var ute av kontroll og ville ødelegge farens ettermæle om han ikke grep inn. Desperate tekstmeldinger fra Trumps partifeller inne i Kongressen og støttespillere som Fox-programlederen Sean Hannity, bønnfalt presidenten om det samme: Få slutt på galskapen.

Det skulle gå enda halvannen time før Trump avblåste angrepet og ba følgerne gå hjem med en hyllest på veien: «Dere er veldig spesielle mennesker. Vi elsker dere.»

Ett år etter er selv kortversjonen av det som skjedde den dagen, nesten ufattelig; som scener fra en sci-fi-film om en spinnvill fascist i Det hvite hus. Men da ville gode krefter ha vunnet til slutt og gjenopprettet ro og orden. Det har ikke skjedd, verken i politikken eller blant velgerne. Bare noen dager etter angrepet, reiste den republikanske lederen Kevin McCarthy ned til Mar-a-lago og omfavnet Trump foran kameraene. Siden har republikanere fortsatt å frykte og dyrke mannen som kan bli holdt ansvarlig for forsøk på å hindre et lovlig valg. Partifeller som ikke bekjenner seg til Trump-kulten, blir frosset ut.

Republikanerne nekter å anerkjenne granskingen av 6. januar og kaller det en partipolitisk heksejakt som har som mål å hindre Trump i å stille til valg igjen. Granskerne hevder at deres viktigste mål er å hindre at noe liknende skjer igjen, og da sikter de ikke bare til selve angrepet på Kongressen, men løgnene om valgfusk og alt som ledet opp til den mørke dagen. Sentralt er Trumps angivelige planer om å sette inn nasjonalgarden, konfiskere valgautomater og benytte seg av andre unntakslover for å sette til side valgresultatet. Hvilken beskyttelse har det amerikanske demokratiet mot en autoritær leder som ikke følger reglene? Hvor nær var Trump i å lykkes? er spørsmålene.

Under hele Trumps presidentskap mente både politikere og akademikere at de amerikanske institusjonene tross alt sto imot hans mange overtramp. Mens Trump sparket alle som sa ham imot, var det fortsatt barrierer på plass som stoppet ham. Angrepet 6. januar rokket ved den tiltroen. Hva om den neste Trump er en smartere og sluere folkeforfører, en som ikke sitter stille i TV-sofaen når angrepet skjer?

Komiteen har allerede offentliggjort materiale som gjør det umulig å unnskylde Trumps medvirkning til angrepet for andre enn de troende. Dem er det fortsatt mange av, og til høsten er det mellomvalg som republikanerne trolig vil vinne. Velgerne nekter fortsatt å se opp for statskupp.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer