DEBATT

Sex og samtykkelov

Se til Sverige!

Det interessante med den nye samtykkelovgivningen i Sverige, er at fokuset på tiltaltes handlinger har endret seg.

OVERGREP: Vi må få en ny felles forståelse for hva overgrep faktisk er, og hva vanlige reaksjoner på et overgrep kan være. Da vil trolig flere også på sikt tørre å anmelde til politiet, skriver Grete Herlofsen i Norske Kvinners Sanitetsforening.
OVERGREP: Vi må få en ny felles forståelse for hva overgrep faktisk er, og hva vanlige reaksjoner på et overgrep kan være. Da vil trolig flere også på sikt tørre å anmelde til politiet, skriver Grete Herlofsen i Norske Kvinners Sanitetsforening. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

De fleste voldtektene i Norge blir aldri anmeldt til politiet. Det henger trolig sammen med frykten for ikke å bli trodd.

80 prosent av voldtektene som anmeldes i Norge, blir henlagt. For å dømme noen for voldtekt i Norge, må overgriper ha brukt vold, trusler, eller ha forgrepet seg på en som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

Men de fleste voldtekter i Norge skjer ikke ved at noen blir overfalt av en fremmed i en bakgate midt på natta. Flest voldtekter skjer på fest, der overgriper er en bekjent eller venn.

Hvorfor skjer det? Hvis man kjenner overgriper, er det vel bare å be vedkommende om å slutte?

Som NRK sin dokumentarserie Innafor beskriver godt, er det en helt vanlig reaksjon hos en som opplever et overgrep, å fryse til eller bli handlingslammet. Hjernen kobler ut og man mister kontrollen over egen kropp.

Den fornærmede sitter igjen krenket uten å ha språket eller begrepene til å beskrive hvorfor, kanskje også med skyldfølelse for å ikke ha gjort sterkere motstand. Vi har blitt lært gjennom populærkultur at voldtekt skjer med vold og at den fornærmede gjør aktiv motstand. De fleste voldtekter følger ikke dette mønsteret.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer