22. juli

Seint, men rått

Etter ti år kommer et nytt politisk oppgjør med kreftene som ledet til 22. juli. Vil det lykkes denne gangen?

ROSETOG: En million mennesker over hele Norge gikk i rosetog for å hedre ofrene etter terrorangrepet 22. juli. Men er vi enige om hva som skjedde den dagen? I forbindelse med tiårsmarkeringen kommer en rekke bøker som etterlyser debatten som forsvant. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix
ROSETOG: En million mennesker over hele Norge gikk i rosetog for å hedre ofrene etter terrorangrepet 22. juli. Men er vi enige om hva som skjedde den dagen? I forbindelse med tiårsmarkeringen kommer en rekke bøker som etterlyser debatten som forsvant. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det manglet ikke på forsøk den høsten. Etter rosetogene, før rettssaken, prøvde enkelte å peke på det ideologiske landskapet som beredte grunnen for et høyreekstremt terrorangrep som tok livet av 77 mennesker, de fleste av dem barn og unge.

Å, nei, var det fryktsomme svaret fra kommentariatet som ustoppelig anklages for å være venstrevridd. Bland ikke ord med handling, hat med vold. Det var andre grunner også til at det mislyktes. Ikke minst var det Jens Stoltenberg.

Stoltenberg fikk med rette ros for å være samlende de første avgjørende dagene. Han var ikke bare partileder, men statsminister for en hel nasjon i sjokk. Rosetogene fremsto dermed som en manifestasjon av et underliggende budskap som raskt festet seg; terroristen var en fremmed vekst uten røtter i norsk politikk. Han hadde angrepet oss alle, selve demokratiet, ikke bare ett parti og en politikk. Stoltenberg holdt fast på denne forsonende linja lenge etter at rosene hadde visnet og hverdagen vendte tilbake. Han satte til og med foten ned for partifeller som kritiserte det politiske ordskiftet og særlig Frp's innvandringsfiendtlige retorikk. I stedet lot han Erna Solberg hamre løs om svikt i beredskapen som om en bom i Grubbegata var demokratiets beste forsvar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer