DEBATT

Frihandelsavtalen med Storbritannia

Selger demokratiet på rekordtid

Frihandelsavtaler handler om langt mer enn flyt av varer og tjenester. Det handler om vår mulighet til å endre politikk i framtida.

KNAPPE TO UKER: Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia har regjeringa forhandlet fram på noe som må være rekordtid: ett år. Stortinget fikk knappe to uker på seg til å behandle avtalen, skriver innsenderen. Foto: Terje Pedersen / NTB
KNAPPE TO UKER: Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia har regjeringa forhandlet fram på noe som må være rekordtid: ett år. Stortinget fikk knappe to uker på seg til å behandle avtalen, skriver innsenderen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Med magert oppmøte i salen behandlet Stortinget 17. juni «den mest omfattende frihandelsavtalen siden EØS». Stortingets ja til avtalen gir grunn til bekymring, men behandlingen har også sådd noen frø av håp. Vanligvis tar det rundt ti år å forhandle fram en frihandelsavtale, men ikke denne gangen – uavhengig av hva NHO-sjef Ole-Erik Almlid kan få deg til å tro.

Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia har regjeringa forhandlet fram på noe som må være rekordtid: ett år. Stortinget fikk knappe to uker på seg til å behandle avtalen. Ingen konsekvensutredning er gjort. Avtalen gir gjensyn med noen omstridte kjenninger fra TISA-forhandlingene: frys- og skralleklausulene. Disse bestemmelsene var opphavet til at hundretusener tok til gatene i Europa, og at Uruguay trakk seg ut av forhandlingene.

TISA-forhandlingene ligger på is. Men arven lever i beste velgående. Dette er første gang Norge inkluderer frys- og skralleklausulene på tjenester og investeringer i en frihandelsavtale. Frys betyr at reguleringsnivået av tjenester og investeringer låses til dagens nåværende nivå. Skralleklausulen er oppkalt etter pipenøkkelen som bare kan skrus én vei – nye tiltak på tjenester og investeringer kan bare være mer liberaliserende.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer