DEBATT

Skadelige fluorstoffer

Selvfølgelig kan Norge forby det!

Abid Raja sår tvil om effekten av et særnorsk forbud mot skadelige fluorstoffer, som om det er en motsetning mellom å innføre strenge regler nasjonalt og påvirke internasjonalt. Det er det ikke.

HØYE NIVÅER: - Verdien ligger fem ganger høyere enn det man bør ha, sier professor Jan Ludvig Lyche. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I Dagbladet 5. november leser vi at SVs Lars Haltbrekken vil ha nasjonalt fluorforbud, mens kultur- og likestillingsminister Abid Raja vil vente på EU. Haltbrekken har rett. Norge bør og kan innføre en langt mer offensiv politikk mot fluor og andre miljøgifter.

Det internasjonale skiforbundets beslutning om å utsette fluorforbudet opprører oss. Høy eksponering for fluorkarboner eller PFAS, som stoffgruppen heter, kan gi alvorlige helseskader for dyr og folk, bidra til å svekke immunforsvaret og redusere effekten av vaksiner.

Når skiløperne, via skisporet, sprer PFAS i miljøet, hoper stoffene seg opp i naturen. De havner i luften vi puster i, i vannet og maten vår. Ifølge Folkehelseinstituttet får mange nordmenn trolig i seg mer PFAS enn det som anses trygt. Da er det uforståelig at regjeringen og Raja vil tillate bruk av stoffene i flere år framover, fram til et EU-forbud kanskje kommer.

I stedet burde Norge gå foran og forby PFAS nasjonalt, eller pålegge produsenter og importører av produkter med slike stoffer å betale en høy kjemikalieavgift som vil kunne redusere bruken drastisk. Ikke bare av hensyn til oss selv, men i solidaritet med arbeiderne som daglig eksponeres for høye doser på kjemikaliefabrikkene, og med lokalsamfunnene rundt.

Forbudet bør gjelde skismøring, men også klær og sko, stekepanner, kosmetikk og andre hverdagsprodukter der stoffene brukes hyppig. Vi trenger ikke PFAS, det finnes tryggere alternativer. Forskere verden over er enige i det. Det samme er 28 kjente selskaper, deriblant H&M og Inditex, som stiller seg bak et opprop for strengere regulering.

Raja sier et særnorsk forbud kan være i konflikt med EØS- og WTO-regelverket. Norges erfaringer tyder på det motsatte. I 2018 fikk Norge medhold i EFTA-domstolen for et norsk forbud mot én slik fluorforbindelse, PFOA. Ifølge dommen kan vi vedta egne strengere regler for miljøgifter så lenge stoffet ennå ikke har vært oppe til diskusjon og konklusjon i EU. Det samme gjelder for de aller fleste PFASer.

I tillegg finnes sikkerhetsklausuler i EUs kjemikalieregelverk som tydelig sier at enkeltland kan innføre strengere regler hvis nødvendig av hensyn til helse og miljø. Danmark og Sverige gjør det på flere områder.

SKADELIG: Professor Jan Ludvig Lyche mener det er på tide at vi forstår hvor skadelige fluorstoffene er for miljøet og næringskjeden. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Raja sår òg tvil om effekten av et særnorsk forbud, som om det er en motsetning mellom å innføre strenge regler nasjonalt og påvirke internasjonalt. Det er det ikke. Det er mer trolig at vi får et snarlig PFAS-forbud i EU, dersom vi viser at det kan gjennomføres i praksis her. Det finnes mange eksempler på at strenge nasjonale regelverk har blitt etterfulgt av EU.

I høst kommer regjeringens nye handlingsplan for en giftfri hverdag. Den bør inneholde nasjonale tiltak for å beskytte folk og miljø mot skadelige kjemikalier. Slik kan de bidra til mindre miljøgifter i naturen, mindre eksponering for arbeidere og lokalsamfunn i produksjonslandene, og gi selskapene som vil omstille seg et forretningsfortrinn de sårt trenger.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer