LEDER

Abortstrid i Sp:

Senterpartiets kosmetiske finte

Kjersti Toppe tror det er nok å skrote det belastede ordet «nemnd».

NAVNEBYTTE: Et mindretall i programkomiteen i Sp ønsker å skrote abortnemndene. Kjersti Toppe (Sp) mener det holder å skrote navnet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
NAVNEBYTTE: Et mindretall i programkomiteen i Sp ønsker å skrote abortnemndene. Kjersti Toppe (Sp) mener det holder å skrote navnet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

I løpet av årets landsmøtesesong har det ene partiet etter det andre gått inn for å utvide grensen for selvbestemt abort. Lengst går SV og Rødt som vil utvide grensen til 22 uker, mens Ap, MDG og Venstre vil utvide til 18 uker. En liberalisering vil i praksis bety at dagens omstridte nemndsystem står for fall.

Kommende helg blir det også abortdebatt på Sp's landmøte. Sp er mer konservativ i abortpolitikken enn resten av den rødgrønne familien, men også i Sp er det et mindretall i programkomiteen som vil skrote abortnemndene og utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker. Det har fått sentralstyret til å komme med et gjennomskuelig forslag til et kompromiss. Helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe vil utrede abortnemndenes navn og praksis. Hun hevder at flere er kritiske til det belastede ordet «nemnd» og foreslår å erstatte det med det mer forsonlige «samråd». Men hun vil fortsatt ha en grense på 12 uker for kvinners selvbestemmelse og beholde dagens nemndsystem.

Den erfarne Kjersti Toppe burde vite bedre enn å prøve seg på en kosmetisk finte i en strid som har pågått siden før abortloven ble vedtatt. Det er ikke navnet i seg selv som vekker bred og innbitt motstand, men innholdet i den utdaterte ordningen hvor to leger skal avgjøre om kvinnens søknad om å avbryte svangerskapet skal innvilges. Selv om kvinnens beslutning tillegges stor vekt og de fleste søknader innvilges, er systemet en form for umyndiggjøring og en ekstra belastning i en vanskelig situasjon. Virkeligheten endres ikke med et navnebytte.

Toppe er ikke alene om å tilby mer utredning og avsporing for å bremse en liberalisering det er økende oppslutning om. Spørsmålet har vært grundig debattert, utredet og forsket på i flere tiår, og mer kunnskap og likestilling har svekket støtten til nemndsystemet blant velgerne og etterhvert i partiene. Men den ubegrunnete skepsisen til kvinners beslutningsevne synes å henge igjen i forslag om å erstatte nemndene med en form for obligatorisk rådgivning. Det er heller ikke en tillitserklæring til at helsevesenet kan skikke helt elementære oppgaver uten særlig pålegg. Politikernes jobb er å sørge for å gi borgerne best mulig kunnskap til å gjøre informerte valg i livene sine. Toppes forslag er ikke et godt bidrag i den jobben.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer