DEBATT

Intensivsykepleie:

Setter sinnene i kok

Frustrasjonen fra oss i hvitt er gjentatte rop, om ikke brøl, i håp om faktisk forståelse og tiltak som letter belastningen i arbeidshverdagen.

DRØMMEJOBBEN: Hvor er tiltakene for å beholde de erfarne intensivsykepleiere som velger å slutte i det som en gang var drømmejobben? Vi som intensivsykepleiere er viktige nøkkelpersoner for at det norske helsevesen skal kunne definere seg som verdens beste, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock
DRØMMEJOBBEN: Hvor er tiltakene for å beholde de erfarne intensivsykepleiere som velger å slutte i det som en gang var drømmejobben? Vi som intensivsykepleiere er viktige nøkkelpersoner for at det norske helsevesen skal kunne definere seg som verdens beste, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Helsevesenet er både bunnsolid og langt fra bristepunktet ble det hevdet på en pressekonferanse for noen uker siden. Det setter, kanskje ikke overraskende, mange hvitkledde sykepleiersinn i kok. Arbeidsbelastningen var i aller høyeste grad stor nok før 12. mars 2020.

NYE TILTAK: Tirsdag kveld 7. desember kom regjeringen med innstramminger bare noen uker før jul. Det er for å unngå spredning av Omikron-varianten. Video: Christian Fjermeros / Dagbladet Vis mer

Frustrasjonen fra oss i hvitt er gjentatte rop, om ikke brøl, i håp om faktisk forståelse og tiltak som letter belastningen i arbeidshverdagen. En ytterligere presset arbeidshverdag på grunn av pandemien.

For realiteten er at det norske helsevesen er langt fra bunnsolid og ikke langt fra bristepunktet.

Intensivavdelingen på Stavanger Universitetssykehus behandler ca. 700 pasienter i løpet av et år, i tillegg til 13 - 16.000 pasienter på postoperative avdelinger. Hos oss er en av de største utfordringene også en av våre styrker. Tre ulike avdelinger: generell intensiv, generell postoperativ og øre-nese-hals postoperativ.

Driften av disse avdelingene dekkes av 135 intensivsykepleiere og sykepleiere. Vi er en døgnåpen servicepost for sykehuset. Dette er intensivavdelingen med Norges dårligste intensivkapasitet med 2,4 intensivplasser pr. 100.000 innbygger.

Hverdagen som intensivsykepleier er ikke bare frustrasjon og fortvilelse. Vi har faktisk verdens kuleste jobb. Dynamikken i arbeidshverdagen består av alvorlig og kritisk syke i møte med et høyteknologisk miljø som krever vår absolutte oppmerksomhet.

Det er i kraft av vår kompetanse at vi med pasientsikker behandling redder liv, og forbedrer og kvalitetssikrer intensivsykepleien. Spennet fra høyteknologi til mellommenneskelige relasjoner er utfordringer vi møter hver dag. «De varme hendene» er en frase som for lengst er byttet ut med kompetanse og handlekraft.

På en kveldsvakt kan det ligge en baby på 3,9 kilo på det ene rommet, på naborommet ligger en voksen mann. Begge pasientene kan ha behov for respirator og livsviktig intensivbehandling.

Det er forventet at enhver intensivsykepleier på avdelingen skal mestre begge situasjonene. Da er tilstrekkelig grunnbemanning for å kunne disponere rett kompetanse til rett pasient avgjørende, men for ofte fraværende.

Vi er pålagt å inneha og opprettholde høy faglig kompetanse, yte optimal og pasientsikker behandling på samtlige nevnte avdelinger. I tillegg skal vi blant annet også ivareta pårørende i krise, drive studentveiledning og være en del av Mobilt Intensiv Team.

Dette teamet bistår og veileder sykepleiere på ulike avdelinger ved å enten iverksette tiltak der eller vurdere behov for overflytting av pasienten til intensivavdelingen. Intensivsykepleiere har allerede en turnus hvor minst halvparten av arbeidstida er på kveld og natt, fordi det er like stort behov for tilstrekkelig og kompetent bemanning døgnet rundt.

Likevel opplever de ansatte at det er et absolutt minimum av personell gjennom hele døgnet. Resultatet blir, som andre steder i helsevesenet, en dårlig kombinasjon av høyt sykefravær og for mye overtidsarbeid på grunn av et krevende pasientbelegg.

Dette er ingen ny utfordring, men en velkjent og vedvarende problemstilling året rundt. Hvor langt, og over hvor lang tid, klarer vi å strekke oss?

Vi er for få intensivsykepleiere. Vi er for få i fulle stillinger. Vi er for få intensivsykepleiere i bemanningsplan. Vi er for få intensivsykepleiere som orker å stå i jobben til vi med god samvittighet kan gå av med pensjon. Vi opplever at familiene våre slutter å regne med at vi er der for å feire bursdager, julaften og 17. mai. Det koster å ofre egen helse for å hjelpe andres helse.

Hvor er tiltakene for å beholde de erfarne intensivsykepleiere som velger å slutte i det som en gang var drømmejobben? Vi som intensivsykepleiere er viktige nøkkelpersoner for at det norske helsevesen skal kunne definere seg som verdens beste. Det må erkjennes og verdsettes. Ikke med is, nonstop og peanøtter eller en klapp på skuldra, for det hjelper lite på en utslitt kropp.

Til tross for krevende, men overkommelige covid-19 bølger og kohortarbeid i Stavanger, ser vi med blandede følelser mot det som foregår på intensivavdelingene i hovedstaden. Vi beundrer at de holder ut, samtidig som vi kjenner på en håpløshet fordi vi vet. Vi vet det koster, vi vet det ofres og vi forstår. Følelsen av å være en tynnslitt strikk har vel aldri vært mer beskrivende.

Helseminister Ingvild Kjerkol skrev 14. februar 2021 da hun var i opposisjon:

«Vi har lenge vært klar over at behovet for intensivbehandling er økende og at kapasiteten ikke samsvarer med dette. Det henger sammen med at antallet eldre med behov for akutte tjenester øker. Nivået på intensivkapasiteten i Norge har stått på stedet hvil i ti år. Vi ligger lavt sammenliknet med andre Vesteuropeiske land. En pandemi setter behovet på spissen, men vi bør øke kapasiteten med begrunnelsen i økte behov også i en normalsituasjon».

er tiden inne for å gå fra ord til handling, kjære helseminister.

Ikke et sekund for tidlig, men minst et tiår for seint.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer